ENDELIG SOMMER!!

Flere dager med rundt 20-26 grader. Da fikk vi likevel en smak av sommer. Disse dagene må da brukes til å male hus, enda vi har kjøpt oss inn i borettslag! Trodde jeg skulle slippe unna med slikt, men nei! Her skal det spares penger! Alt som er kommet på bygget, som ikke var originalt oppsatt må vi ta selv. Veranda og terrasse-vegger, garasje/carport o.l. må vi altså ta selv. Vel, de nye JEG har satt opp synes jeg er greit, men det som var bygd ut fra før synes jeg at vi må få slippe å ta. Styret er visst ikke til å rikke her, så da er det bare å svinge kosten da! Grrr! DER er både jeg og Stutt-tjukken på linje! Hrmf!! Vi blogges senere, og ha god sommer videre da folkens! :-)

Festival "sommer"

Sommer i parentes, for dette må ha vært tidenes dårligste sør for Trondheim! Vel, det stopper ikke folk som liker god musikk og topp sceneopptreden. Har allerede skrevet om min forrige festival. De neste innleggene blir hovedsaklig viet til mine opplevelser av Målrock. En liten festival som er i utvikling og kan bli så stor som helst fremover. I år satte de publikumsrekord og hadde en utrolig "lineup".

Fra åpningssekvensen til Karpe Diem, som leverte vanvittig bra!!

Mitt personlige treningsparadoks

Etter å ha vært ute av "gamet" i snart et år er det fort å bli ivrig når man skal forsøke å trene seg opp igjen. Mulig alder og "alderstillegget" på ca. 10 kg +/- gjør seg gjeldende, men det snakker vi ikke så mye om..... Altså, min ME-liknende situasjon (er ikke avgjort om jeg har det ennå) har altså holdt meg inaktiv siden oktober i fjor, og nå har jeg altså forsøkt å komme i form. For dere som har lest blogg-innleggene mine har jeg lagt en plan og forsøkt å gjennomføre den. Resultat: "Set-back" og et smertefullt kne. :-(

Fra min aktive "karrière" har det stort sett vært "FULL PINNE", uansett hva man har trent, og dette sitter tydeligvis godt plantet i ryggmargen, for i denne perioden har jeg tydeligvis pushet meg litt i overkant. Er så gira på å komme meg ut av denne "sumpa" at jeg glemmer meg. Ved å ta med kameraet mitt på turer, har jeg klart å bremse meg litt, men kne-smertene har ikke villet gi seg. NÅ har jeg fått så vondt at jeg ikke klarer å gå i trappene en gang. Er nesten flau over å måttet innrømme det, men min erfaring kan kanskje forhindre at andre gjør samme feil?

Hva er i veien? Vel, det er alltid vanskelig med selv-diagnostisering, men jeg har landet på følgende;

1. Menisken er skadet. Fordi smertene sitter akkurat over menisken på innsiden av kneet, og smertene er verst når jeg går ned trapper og fjellstier. 
   
2. Et side-ligament (det mediale collaterale ligament) er overbelastet og betent, og har kanskje til -og med et rift, eller delvis avrevet. Det har vært skadet før (fotball på relativt høyt nivå, kremt, kremt).
   
   Eller....
3. en kombinasjon av disse to.

MR i slutten av august vil gi meg svar på dette, i mellomtiden må jeg ta det med ro, AAAARGH! DOBBELT AAARGH! og TRIPPEL AAAAAAAAAARGH!!

Har lyst til å driiite i smertene og gi på, men å knaske smertestillende er, for å si det mildt; utilfredsstillende, og kan forverre skaden(e). 

Litt sykling kan kanskje ikke skade? 

Det store treningsparadokset

Leste en artikkel om det store treningsparadokset i Aftenposten for en tid siden, og må si meg svært så enig med forfatteren her. Link til artikkelen under.

http://www.adressa.no/pluss/article10991531.ece

Er det virkelig nok å rusle seg en tur i nabo-laget, om man vil trene seg i form? Les denne artikkelen og bedøm selv......

http://www.aftenposten.no/100Sport/sprek/Ole-Martin-elsker-a-ga-tur-Men-hvor-effektivt-er-det-som-trening-569977_1.snd

Ble du overrasket?

GMM, Belgia, dag 3

To herlige dager var altså gjennomført og vi var fortsatt i fin-fin form. Dette hadde nok noe med at vi brukte VIP-losjen og at vi hvilte oss godt på formiddagen. Hadde aldri klart å gjennomføre dette om vi skulle ha stått på marka. sammen med 50-75000 ville hard-core metallfans! Er ikke akkurat ungdom lengre, og rekonvalesensen etter lengre tids sykdom og behandling for ME/Søvnapnè er såvidt begynt. Må bare si at jeg er kraftig imponert over den harde kjerne som ikke bare oppholdt seg ute på matta, men som i tillegg bodde på festival-campen. De kan ikke ha sovet ETT sekund disse nettene!!

   

Det begynner å fylles opp foran scenene

Brukte litt tid på markedet, men klarte ikke å kjøpe noe der, det var rett og slett FOR mye å velge i der! Alt fra nøkkelringer, t-skjorter, luer, smykker og fandens oldemor! Neste gang må jeg ha med ekstra koffert og penger, for det var utrolig mye tøft! 

Søndag og siste dag hadde dette oppsettet; 
Pop Evil, Like a Storm, Tremonti, Betraying the Martyrs, Black Stone Cherry, Parkway Drive, Papa Roach, Airborne, Lamb of God, Mororhead, Whithin Temtation, Scorpions, og Faith No More.

Vi kom vel sånn ca. midt i Airborne sitt sett, og det var rimelig "glissent" i forhold til dagen før, hvis det går an å si det, men stemningen var tydeligvis stigende. Mens vi hørte på Airborne tok vi turen bort til det spesial-øl teltet for å smake på flere typer Belgisk kvalitets-øl. Du kan si at Stutt-tjukken hadde fine dager i Belgia ;-)

Vårt første band denne dagen ble altså Motorhead. Hadde null forventninger til Lemmy og gutta, men både jeg og dattra mi fikk oss en behagelig overraskelse igjen. Full trøkk, ikke minst av trommisen som leverte en dritbra solo. Selv Lemmy var i storform! Mannen må jo snart begynne å bruke bleier igjen!

Lemmy himself! Glad jeg fikk oppleve dette før det ble for sent. ;-) 

Mens andre band, Whithin Temptation leverte varene på Main 2, gjorde Scorpions seg klare på Main 1.Jeg og Stutt-tjukken koste oss med godt øl og litt tapas. Dattra drakk en øl med bringebær-smak, av alle ting, men som selv JEG synes var god! Whithin Temptation likner en god del på Nightwish, men leverte bra trykk og fin "fantasy-rock" som jeg stiftet bekjentskap med for første gang. I følge dattra, som kjente til dette bandet fra før, kjørte de nok det tøffeste settet. Noe som sikkert var det riktigste å gjøre i dette selskapet. Dette bandet skal jeg sjekke ut mer. Den kvinnelige vokalisten, Sharon den Adel fra Nederland, har en utrolig fin stemme! Dette bandet beskrives som gotisk/symfonisk metall, og passer fint til filmer som Ringenes Herre og andre fantasy-filmer. Anbefales!

Denne fremførte de, men jeg synes denne låten fortjener best mulig lyd for de som ikke har hørt de før. https://youtu.be/awvqIi427_A?list=PLv5qd8UVMSO3E8scA8Sm2lFzSVF0ZgBgc (Xcibit sitt bidrag ble sendt over storskjerm)

Høye lyd/lys-tårn sørget for fantastisk stemning. Mulig de kontrollerte den fantastiske lydkvaliteten herfra også. Under sees høytalerne som sikret god lyd bakover til de som stod bakerst. Det hele var utrolig godt organisert! Kanskje også derfor artistene leverte så bra! Feedback fra publikum var også helt fantastisk. 

Kvelden toppet seg med dette bandet, for vår del i alle fall:

 Scorpions!! 

Nok en gang skulle gamlegutta imponere både meg og den yngre garde! Låtene satt som et skudd, og stemmen til Klaus var mer solid enn noen gang. God-låtene haglet, og gutta sprudlet. Nok en super trommesolo dukket opp. Dette var mer enn forventet, og vi dro mett og fornøyd tilbake til hotellet. Vi droppet glatt Faith No More, for vi var fulle av nyyyydelige øyeblikk etter 3 "harde" dager. Vi hørte de på vei ut (taktikken var jo også å slippe den verste køen ut). De leverte nok varene DE også! 

Oppsummert: Graspop Metall Meeting, Dessel i Belgia kan bare anbefales på det sterkeste! På 20'nde året er det klart de har opparbeidet seg solid erfaring, noe som ble gjenspeilt i fantastisk god lyd, sprudlende (med noen få unntak) artister, logistikk uten av en annen verden. Drar gjerne tilbake senere. I følge folk som har vært der opp igjennom årene, drar de alltid solide band, og mange nye får gjerne et løft der. ROCK ON!! :)

GMM - Graspop Metal Meeting

Som jeg nevnte i forrige innlegg, har jeg vært en snartur i Belgia. Europas nest største rockefestival for hardrock og metall holdes hvert år i Dessel, Belgia. Et fantastisk arrangement for et aldrende metallhue som meg. Hele TRE dager varer herligheten og den innfridde så det holdt, og litt til :-)

Sjekk denne linken: https://graspop.be/en/bands

Over 80, ÅTTI band fordelt på 4 kvadrat-km stort område, 5 hovedscener, og en rockekafè inne på området. I tillegg dundret det med hardrock fra campen og på diverse spiseplasser utenfor selve festivalområdet.

1. dag, Fredag gikk vi for Body Count, Slash, In Flames og Kiss. Det hadde da allerede spilt 8 band før det!

Vi hørte på Body Count, mens vi gjorde oss kjent på festivalområdet.Bandets vokalist er gode gamle rapper Ice-T. Hardt og kompakt fra de gutta der. Bør sjekkes ut. 

Så kom Slash og hans band. Dritfett!! Deretter Inflames, som også leverte varene, og SÅ: KISS!!

Her er link til hele konserten til Body Count på årets GMM: https://youtu.be/cuKXKvf9nDM

Paradise City med Slash: https://youtu.be/gJdB7IT5D-M

Var svært spendt på hva gamlegutta i Kiss kunne varte opp med, for sist jeg så dem i Trondheim var det nemlig bare sånn passe. Jeg behøvde ikke å være bekymret. De leverte så det holdt, og litt til. De rett og slett sprudlet!! Koste meg som en fjortis ville ha gjort for 20 år siden. Imponerende! :)

Gene spytta blod og flammer i god gammel stil og de nye gutta i bandet er skikkelige gode. Marylin Manson avslutta etter det, og vi tok oss tilbake til hotellet. For en start på helga!

DAG 2: Lørdag var denne rekka satt opp; Lower than Atlantis, Orchid, Hollywood Undead, Danko Jones, Exodus, A day to remember, Sonata Artica, Godsmack, Alice Cooper, Five Finger Death Punch (5FDP), Judas Priest, Korn og til slutt Slipknot.

Vi gikk for Alice Cooper og ut. Å henge med fra morgen til natt hadde vi gitt opp på forhånd. Vi konsentrerte jo oss naturlig nok til Main Stage 1 og 2, der headliner'ne var satt opp. Ellers hadde vi vært nødt til å velge EN av de tre dagene for å helsa si skyld ;-)

Dattra mi på 23 var rimelig skeptisk i starten, men etter hvert som Alice kom i gang med teateret sitt var hun solgt! Dette var bare KONGE!!

Har nettopp oppdaga 5FDP, og liker de godt, men ble litt skuffa. De var de eneste som fikk ødelagt showet sitt med litt lydproblemer, noe som forkortet deres opptreden. De leverte, men det ble for kort, rett og slett. 

SÅ var tida inne for Korn, noe vi hadde stoore forventninger til, ikke minst dattra. Lyden var bra og relativt bra energi, men de virket ikke heeeelt gira. Manglet liksom det lille ekstra. Så vi var litt skuffa her også. Noe som dessverre gjaldt for neste band, men der hadde jeg lave forventninger, så det ble ekstra skuffende. Her et hederlig unntak: https://youtu.be/TUa9yKguO8I

Judas Priest. Rob Halford har vel hatt sine beste dager. Stemmeprakten hans var i alle fall helt borte, og det ble bare pipende hyling når han skulle ta i. Musikken var det ingen ting å klage på. Tøft og bra, og en skikkelig trommesolo ble det også :) PS! Var bare de gamle bandene som vartet opp med trommesoloer.

Siste band på hovedscenene denne kvelden var Slipknot. Dette hadde dattra gledet seg skikkelig til, mens jeg var passe lunken. Hadde bare hørt litt av de før og synes de kjører litt vel hardt. Men gjett om jeg fikk en gedigen positiv overraskelse!! FOR ET BAND!! 12 Mann, og blant disse TRE trommisser!

https://youtu.be/RMAFe9gToWo

Super avslutning på dag to, og nå var det MIN tur til å bli positivt overrasket!! Vanvittig trykk på disse gutta, og enormt show. Tror ikke jeg kommer til ha noe på vinyl, eller CD, men ser de gjerne igjen på liknende festival! Kan vel hende jeg streamer noen låter.....;-) Rapport fra dag 3 i neste innlegg.