Latsekk, driblebekk, eller rett og slett en sosekopp?

Jeg er en fyr som egentlig liker å være aktiv. Har spilt fotball siden jeg var bitteliten, og mønstrer matta en og annen gang fortsatt. Jeg har som så mange andre, pådratt meg vaskeball i stedet for vaskebrett (gud forby!). Jeg har lagt skylda på en enerverende fyr som hvisker forlokkende ord i øret mitt når jeg får akutt lyst til å røre på meg. Stutt-tjukken klarer for det meste å overtale meg til å roe ned, slappe av og finner på tusen unnskyldninger for ikke å trene. En EKTE Sofagris med andre ord!

Nå er ikke jeg så opptatt av å skaffe "six-pack", men finne min trivselsvekt og redusere risiko for livsstilssykdommer.

Ergo vil nok denne bloggen handle mest om hvordan en kan rive seg løs fra sofaen, på et nivå som de fleste kan relatere til. Jeg håper at jeg kan være med på å spre kunnskap om temaet og at man kan finne inspirasjon til å ta tak i seg selv.

Min interesse for fotografering vil vel kanskje også skinne igjennom her,og jeg ser ikke bort i fra at det kan bli "synset" litt om ett og annet ;-)







onsdag 29. juli 2015

Mitt personlige treningsparadoks

Etter å ha vært ute av "gamet" i snart et år er det fort å bli ivrig når man skal forsøke å trene seg opp igjen. Mulig alder og "alderstillegget" på ca. 10 kg +/- gjør seg gjeldende, men det snakker vi ikke så mye om..... Altså, min ME-liknende situasjon (er ikke avgjort om jeg har det ennå) har altså holdt meg inaktiv siden oktober i fjor, og nå har jeg altså forsøkt å komme i form. For dere som har lest blogg-innleggene mine har jeg lagt en plan og forsøkt å gjennomføre den. Resultat: "Set-back" og et smertefullt kne. :-(

Fra min aktive "karrière" har det stort sett vært "FULL PINNE", uansett hva man har trent, og dette sitter tydeligvis godt plantet i ryggmargen, for i denne perioden har jeg tydeligvis pushet meg litt i overkant. Er så gira på å komme meg ut av denne "sumpa" at jeg glemmer meg. Ved å ta med kameraet mitt på turer, har jeg klart å bremse meg litt, men kne-smertene har ikke villet gi seg. NÅ har jeg fått så vondt at jeg ikke klarer å gå i trappene en gang. Er nesten flau over å måttet innrømme det, men min erfaring kan kanskje forhindre at andre gjør samme feil?

Hva er i veien? Vel, det er alltid vanskelig med selv-diagnostisering, men jeg har landet på følgende;

  1. Menisken er skadet. Fordi smertene sitter akkurat over menisken på innsiden av kneet, og smertene er verst når jeg går ned trapper og fjellstier. 
  2. Et side-ligament (det mediale collaterale ligament) er overbelastet og betent, og har kanskje til -og med et rift, eller delvis avrevet. Det har vært skadet før (fotball på relativt høyt nivå, kremt, kremt).
    Eller....
  3. en kombinasjon av disse to.
MR i slutten av august vil gi meg svar på dette, i mellomtiden må jeg ta det med ro, AAAARGH! DOBBELT AAARGH! og TRIPPEL AAAAAAAAAARGH!!

Har lyst til å driiite i smertene og gi på, men å knaske smertestillende er, for å si det mildt; utilfredsstillende, og kan forverre skaden(e). 

Litt sykling kan kanskje ikke skade? 


Lagt inn av kl.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)