Ja, da ble det tur da, og ett stikk til meg. Den 5,30 timers turen til Nord-Europas høyeste fossefall, Vetti-fossen har gitt meg melkesyre så det holder! De neste dagene vil jo vise om det var lurt å ta seg så mye ut. Pulsklokka ble stilt til moderat = 109 - 144 pulsslag i minuttet. Var 2 timer og 47 minutter i denne sonen, noe som resulterte i 3331 kcal.
Turen var fin den, og skal ta ca. 4 timer tur/retur. Jeg kom meg opp på 1.50, men brukte mye tid ved fossen, og underveis tilbake, på å ta bilder av den flotte naturen. I dag orker jeg rett og slett ikke å styre med bildebehandling, så det får vente til i morgen.
Regner med at det blir tidlig seng, og at jeg vil sove tungt!! Klapp på skulderen til meg, og rekke tunge til Stutt-tjukken! ;-)
søndag 31. mai 2015
Ut på tur?
Nå kjemper jeg litt med Stutt-tjukken, men føler at jeg skal klare å stå i mot i dag. Har tenkt meg på en litt lengre tur i dag, ganske så snart. Turen skal ta sirka 2-2,5 timer tur/retur, og jeg skulle vært av gårde allerede. Jeg sliter fortsatt med denne pustemaska, så jeg kom meg ikke opp så tidlig som jeg tenkte. Har hatt 4 netter der jeg klarer å motstå fristelsen til å ta den av, bank i bordet! Likevel våkner jeg litt et par ganger, og må KJEMPE mot en følelse av å få for lite luft. Det gjør at jeg ikke blir helt uthvilt, fortsatt. MEN, ok, når stod jeg opp på en SØNDAG før 11.00 for å gå på tur? Kan ikke erindre det, nei.
Vel, nå er klokka 10, og jeg er i gang med frokosten, som er havregrøt med banan og blåbær. Jeg er halvveis kledd i tur-klær, og skal bare klargjøre kameraet og drikke litt kaffe, før jeg stikker. ca. 3 timer etter planen, men det er fordi søvnen, som sagt ikke har vært optimal, og fordi S.T prøver å fortelle meg at dette blir for langt, det blir for kaldt. Det blåser og kan fort bli regn. Vel, jeg får ta mange pauser, og ha med meg ekstra klær. HA! Denne turen SKAL jeg gjennomføre! Bare vent å se!
lørdag 30. mai 2015
Kos
Det er lørdag, og tradisjonelt kose-dag. Da har man "lov" til å tillate seg noe ekstra, både når det gjelder mat og drikke. Man kan jammen også kunne tillate seg godteri i tillegg! DET er Stutt-tjukken glad i, så der er vi på bølgelengde. Dette sitter dypt forankret i meg, for dette gjorde vi jo når vi var barn også. Godteri, god mat og drikke var også noe som ble sett som luksus i et stramt budsjett, så da "skeiet vi ut" naturlig nok bare EN dag i uka. Det var også skikkelig stas, for da samlet vi oss rundt bordet og tv'en. Stemningen var jo selvfølgelig også mye bedre enn ellers, slik det skulle være. Ja, den barndommen. :-)
NÅ skal det ikke bare koses på lørdag, det blir jo lett både fredag, lørdag OG søndag. Det blir jo nesten halve uka det!! Her i huset har godteriskåla kommet frem mens en setter seg ned etter ei hard uke på jobb for å se gullruta på tv'en. Hadde det bare blitt med dette, hadde jo ikke det blitt så ille, men så var det jo de 6 1,5 literne med brus, som jo er billigere en et par melk og en pakke jus....I tillegg får man jo 5 store sjokoladeplater til bare 100-lappen (galskap, spør du meg)! Man har altså både brus og sjokolade til 5-6 helger, men så er det jo så godt med litt søtt til kaffen, og når man har tatt seg 3 ruter, så kan det vel ikke skade med 3 til? Nå til dags blir det heller ikke så mye samling sammen, da minsta fort søker til Ipaden, og vi til hver vår pc.....
Nå har jo jeg det sånn, at jeg bor så nært jobben at jeg kan sykle dit, om så gå, men jeg ser jo at folk rundt meg setter seg i sine flotte biler og kjører på jobb, og da er ikke distansen lengre, heller kortere. Ja, vi spiser mer og vi beveger oss mindre. Dette blir det jo skrevet om opp og ned i mente, men gjør vi noe med det? Vi gjør det for at vi kan, og fordi vi fortjener det (som det heter så fint i reklamen...)! Vi har da jobbet for det, og ingen helsefrik skal komme her å fortelle eg hva jeg skal gjøre!! Da tar vi en ekstra remse med sjokolade, bare i trass. Er det ikke litt slik kanskje? Jeg tror det.
Ok, det var litt "filosofering" rundt hvorfor vi bare blir fetere, og fetere som nasjon. Hva med meg og min kamp mot Stutt-tjukken da? Hva kan så jeg (og kanskje du) gjøre for å forhindre vektøkning og kanskje helst kvitte meg (oss) med litt overflødig flesk. Tror nemlig ikke det kommer noe ny is-tid med det første, og utsikten for å bli uten hus pga en naturkatastrofe ser jeg som rimelig usannsynlig pr.dags dato. Ergo TRENGER jeg altså ikke de ekstra kiloene, eller centimeterne rundt livet. DET skal jeg komme tilbake til i NESTE innlegg.
I mellomtiden kommer jeg med ukens tips til rask og sunn middagstips, de fleste kan like:
To kylling-lår med salat. Her har jeg ferdig-grillede kylling-lår som det tar 15 minutter å varme opp på 180 grader i ovnen. Mens lårene varmes, kutter jeg opp litt agurk og tomat, som blandes sammen med ruccola-salat. Jeg er ikke så glad i dressinger, så jeg bruker peanøtt-olje som jeg drysser over salaten. Isvann med en sitronskive gjør dette til et lite fest-måltid. Oljen er forresten glimrende til steking, da den tåler svært høy varme, og setter en fin smak på kjøttet.
Når en skal gå ned i vekt gjennom å endre kostholdet, er det lurt å ta ned karbohydratene, spesielt om en ikke skal trene den dagen, og en bør ha halve tallerkenen med grønnsaker. Regelen er 1/2 grønnsaker, 1/4 del kjøtt/fisk og 1/4 karbohydrat (ris, potet, pasta). Skal komme tilbake til andre fordelinger når du skal trene, men stikkordet er: Du skal gjøre deg fortjent til dine karbohydrater! ;-)
NÅ skal det ikke bare koses på lørdag, det blir jo lett både fredag, lørdag OG søndag. Det blir jo nesten halve uka det!! Her i huset har godteriskåla kommet frem mens en setter seg ned etter ei hard uke på jobb for å se gullruta på tv'en. Hadde det bare blitt med dette, hadde jo ikke det blitt så ille, men så var det jo de 6 1,5 literne med brus, som jo er billigere en et par melk og en pakke jus....I tillegg får man jo 5 store sjokoladeplater til bare 100-lappen (galskap, spør du meg)! Man har altså både brus og sjokolade til 5-6 helger, men så er det jo så godt med litt søtt til kaffen, og når man har tatt seg 3 ruter, så kan det vel ikke skade med 3 til? Nå til dags blir det heller ikke så mye samling sammen, da minsta fort søker til Ipaden, og vi til hver vår pc.....
Nå har jo jeg det sånn, at jeg bor så nært jobben at jeg kan sykle dit, om så gå, men jeg ser jo at folk rundt meg setter seg i sine flotte biler og kjører på jobb, og da er ikke distansen lengre, heller kortere. Ja, vi spiser mer og vi beveger oss mindre. Dette blir det jo skrevet om opp og ned i mente, men gjør vi noe med det? Vi gjør det for at vi kan, og fordi vi fortjener det (som det heter så fint i reklamen...)! Vi har da jobbet for det, og ingen helsefrik skal komme her å fortelle eg hva jeg skal gjøre!! Da tar vi en ekstra remse med sjokolade, bare i trass. Er det ikke litt slik kanskje? Jeg tror det.
Ok, det var litt "filosofering" rundt hvorfor vi bare blir fetere, og fetere som nasjon. Hva med meg og min kamp mot Stutt-tjukken da? Hva kan så jeg (og kanskje du) gjøre for å forhindre vektøkning og kanskje helst kvitte meg (oss) med litt overflødig flesk. Tror nemlig ikke det kommer noe ny is-tid med det første, og utsikten for å bli uten hus pga en naturkatastrofe ser jeg som rimelig usannsynlig pr.dags dato. Ergo TRENGER jeg altså ikke de ekstra kiloene, eller centimeterne rundt livet. DET skal jeg komme tilbake til i NESTE innlegg.
I mellomtiden kommer jeg med ukens tips til rask og sunn middagstips, de fleste kan like:
To kylling-lår med salat. Her har jeg ferdig-grillede kylling-lår som det tar 15 minutter å varme opp på 180 grader i ovnen. Mens lårene varmes, kutter jeg opp litt agurk og tomat, som blandes sammen med ruccola-salat. Jeg er ikke så glad i dressinger, så jeg bruker peanøtt-olje som jeg drysser over salaten. Isvann med en sitronskive gjør dette til et lite fest-måltid. Oljen er forresten glimrende til steking, da den tåler svært høy varme, og setter en fin smak på kjøttet.
Når en skal gå ned i vekt gjennom å endre kostholdet, er det lurt å ta ned karbohydratene, spesielt om en ikke skal trene den dagen, og en bør ha halve tallerkenen med grønnsaker. Regelen er 1/2 grønnsaker, 1/4 del kjøtt/fisk og 1/4 karbohydrat (ris, potet, pasta). Skal komme tilbake til andre fordelinger når du skal trene, men stikkordet er: Du skal gjøre deg fortjent til dine karbohydrater! ;-)
SUKK!
Blir jo rene sytingen dette jo, men dagens innlegg viser bare hvor vanskelig det kan være å bli kvitt denne infernalske "djevelen" som lenker en til sofaen.
Hadde planlagt en litt lengre tur i dag, men Stutt-tjukken er en luring. Var også bråkjekk når jeg chattet med en kollega i går. Jeg sa at jeg SKULLE ta turen i dag, men ifølge S.T kan jeg godt vente med turen, og jeg BØR vente med turen. Jeg må jo huske på at jeg tok meg ut på torsdag, og trenger hvile. Det er meldt regn og det er ikke spesielt varmt ute heller (akkurat som om jeg ikke har klær å ta på meg!). Dessuten kan jeg jo kose meg inne i varmen med å redigere bilder som kan brukes her. Dessuten må jeg finne frem utstyret (tursekk, turklær osv...), DET tar jo alt for lang tid, og det kommer til å bli kveld før jeg er klar til å gå ut.....
Jeg var ute en liten tur, for å kjenne på været. Det skal man bare ikke gjøre, for da blir varmen inne ekstra varm, kan du si.... Når man er gress-enkemann denne helgen i tillegg, er man jo ekstra fri til å gjøre som man vil. God mat, og godt drikke har man også tilgjengelig.....legger Stutt-tjukken raskt til.
Får starte med å finne frem utstyr, og gå over det. Så får vi se hvor langt en kommer. Jeg skal i alle fall ut en tur, enten det blir en lang, eller en kortere.... Har noen gode foto-lokasjoner å gå til. I mellomtiden kan jeg legge til et bilde jeg tok på torsdag.
tirsdag 26. mai 2015
Manngard
I dag har jeg vært med på å søke etter en savnet person i to timer, dermed fikk jeg en solid dose trim i tillegg, selv om jeg helst hadde sluppet å delta på et slikt søk. Jeg håper i det lengste at mannen blir funnet i live og i godt behold. At han bare har forvillet seg bort. Kryss fingrene for det.
har fått et interessant innblikk i hva det kan dreie seg om når man går manngard. Man finner bortgjemte stier og plasser jeg ikke ante eksisterte i området der jeg bor. Ikke minst hvor store ressurser det trengs for å kunne avdekke store områder. Full respekt til de som har vært med på store søk i skog og fjell.
har fått et interessant innblikk i hva det kan dreie seg om når man går manngard. Man finner bortgjemte stier og plasser jeg ikke ante eksisterte i området der jeg bor. Ikke minst hvor store ressurser det trengs for å kunne avdekke store områder. Full respekt til de som har vært med på store søk i skog og fjell.
fredag 22. mai 2015
Norsk helsevesen!!
I dag har HELE dagen gått bort i å reise til sykehus, og hjem igjen....
Jeg fulgte en person til sykehus for en MR-undersøkelse. Det er 2-2,5 timers kjøretur i hver eneste retning for å kunne benytte oss av dette. Denne gangen, 2,5 timer, HVIS vi nådde fergene til rett tidspunkt.
Er ikke det flott at vi, i et av verdens rikeste land, som skryter av at vi har så flott et helsevesen, kan kjøre på våre "fantastiske" veier i timevis. Tidvis med hjertet i halsen i møte med store trailere på de enormt "brede" veistrekningene våre. At vi kan "ta fri" fra jobbene våre og tape en dags lønn! "Hurra!" Tenk at vi vi kan få ha den spenningen om vi rekker avtalen, for vi VET jo ikke om det jobbes langs veien, fordi det har blitt utløst et ras langs veien i striregnet, eller om det har skjedd en bil-ulykke langs de trange passasjene flere plasser langs veien. I dag snødde faktisk på de høyereliggende punktene langs denne veien! Fint med sommer dekkene på! NOT!
Takk Norge, for at vi har et så godt utbygd helsevesen, at vi kan få ha disse mulighetene. Vi har et sykehus bare 45 minutter, enn så lenge, hvorfor i svarte helvete kan ikke dette sykehuset få en MR?!?
Nei, for all del, vi kan jo ikke la de private røntgenfirmaene, som ligger ENDA en time lenger unna, få mindre køer! Da kan de jo tjene mindre penger jo! De tjener jo AAAAAlt for lite på sitt rullebånd-opplegg (kjører jo faen meg timer 7 dager i uka jo!). Dette er jo HELT i tråd med nåværende regjering, så noe bedring med det første kan vi bare glemme!
Takk Norge for de fine strekningene det såvidt kan gå to biler i bredden i, og med så enormt mye råttent og ras-usikrete fjell langs de "flotte" veiene våre!!
Bare i fjor var det registrert 11191 skred i det fylket jeg bor i! Sjekk link:
http://www.tu.no/samferdsel/2014/12/14/37000-registrerte-skred-dette-er-norges-5-farligste-veier
HIPP HURRA!!
Jeg fulgte en person til sykehus for en MR-undersøkelse. Det er 2-2,5 timers kjøretur i hver eneste retning for å kunne benytte oss av dette. Denne gangen, 2,5 timer, HVIS vi nådde fergene til rett tidspunkt.
Er ikke det flott at vi, i et av verdens rikeste land, som skryter av at vi har så flott et helsevesen, kan kjøre på våre "fantastiske" veier i timevis. Tidvis med hjertet i halsen i møte med store trailere på de enormt "brede" veistrekningene våre. At vi kan "ta fri" fra jobbene våre og tape en dags lønn! "Hurra!" Tenk at vi vi kan få ha den spenningen om vi rekker avtalen, for vi VET jo ikke om det jobbes langs veien, fordi det har blitt utløst et ras langs veien i striregnet, eller om det har skjedd en bil-ulykke langs de trange passasjene flere plasser langs veien. I dag snødde faktisk på de høyereliggende punktene langs denne veien! Fint med sommer dekkene på! NOT!
Takk Norge, for at vi har et så godt utbygd helsevesen, at vi kan få ha disse mulighetene. Vi har et sykehus bare 45 minutter, enn så lenge, hvorfor i svarte helvete kan ikke dette sykehuset få en MR?!?
Nei, for all del, vi kan jo ikke la de private røntgenfirmaene, som ligger ENDA en time lenger unna, få mindre køer! Da kan de jo tjene mindre penger jo! De tjener jo AAAAAlt for lite på sitt rullebånd-opplegg (kjører jo faen meg timer 7 dager i uka jo!). Dette er jo HELT i tråd med nåværende regjering, så noe bedring med det første kan vi bare glemme!
Takk Norge for de fine strekningene det såvidt kan gå to biler i bredden i, og med så enormt mye råttent og ras-usikrete fjell langs de "flotte" veiene våre!!
Bare i fjor var det registrert 11191 skred i det fylket jeg bor i! Sjekk link:
http://www.tu.no/samferdsel/2014/12/14/37000-registrerte-skred-dette-er-norges-5-farligste-veier
HIPP HURRA!!
torsdag 21. mai 2015
Kunsten å ikke overdrive....
Når en ellers er vant til å presse seg i forhold til tid og distanse, er det vanskelig å holde igjen. Det ligger liksom i ryggmargen. Når en har presset seg på ei tøff rute, blir det liksom feil å holde igjen. En vil liksom prestere bedre hver gang. Det er ikke en oppskrift når en skal trene seg gradvis opp etter å ha vært utmattet. Det fikk jeg merke litt i dag.
Bestemte meg for å ta den "lette" 1,5 timers test-ruta mi, heretter kaldt testrute 2. Stilte inn egendefinerte pulsoner på 140 - 155 med tanke på å holde meg innenfor hele veien. Det er lettkupert terreng, og strekninger med helt slett terreng. Altså skal en kunne jogge lett inn i mellom. Sist jeg tok denne ruta gikk jeg og pauset lenge ved enden, før jeg ruslet rolig tilbake. Nå skulle tempoet opp, og denne puls-sonen stilt på hard.
Det gikk helt fint til enden. Enkelte partier er så kupert at en "tvinges" til å senke tempoet, og det ble lett å holde seg innenfor. Andre partier måtte jeg enten slå over i "strening", med skikkelige armsving, eller over i lett trav (er vel den mest riktige betegnelsen i disse dager) for å ikke falle under laveste pulsgrense. Det gikk såpass bra, at jeg bare drakk litt, rakk å komme ned til 130 i puls, før jeg vendte nesa hjem igjen.
Vel, tilbake til startpunktet viste klokka 49 minutter og 561 forbrente kcal. Det hadde gått for fort, for jeg ble svært svimmel og måtte sette meg ned en god stund før svimmelheten gav seg. At en aldri lærer!! Neste gang, blir puls-sona satt ganske så mye ned, og regner vel å bruke 1 time og 15-20 minutt. Forbrenner vel neppe noe særlig, men mye mer riktig for hjertet og muskulatur.
Bestemte meg for å ta den "lette" 1,5 timers test-ruta mi, heretter kaldt testrute 2. Stilte inn egendefinerte pulsoner på 140 - 155 med tanke på å holde meg innenfor hele veien. Det er lettkupert terreng, og strekninger med helt slett terreng. Altså skal en kunne jogge lett inn i mellom. Sist jeg tok denne ruta gikk jeg og pauset lenge ved enden, før jeg ruslet rolig tilbake. Nå skulle tempoet opp, og denne puls-sonen stilt på hard.
Det gikk helt fint til enden. Enkelte partier er så kupert at en "tvinges" til å senke tempoet, og det ble lett å holde seg innenfor. Andre partier måtte jeg enten slå over i "strening", med skikkelige armsving, eller over i lett trav (er vel den mest riktige betegnelsen i disse dager) for å ikke falle under laveste pulsgrense. Det gikk såpass bra, at jeg bare drakk litt, rakk å komme ned til 130 i puls, før jeg vendte nesa hjem igjen.
Vel, tilbake til startpunktet viste klokka 49 minutter og 561 forbrente kcal. Det hadde gått for fort, for jeg ble svært svimmel og måtte sette meg ned en god stund før svimmelheten gav seg. At en aldri lærer!! Neste gang, blir puls-sona satt ganske så mye ned, og regner vel å bruke 1 time og 15-20 minutt. Forbrenner vel neppe noe særlig, men mye mer riktig for hjertet og muskulatur.
Her må man hoppe over en liten bekk, men bunnen er fin sand fra elveleiet. Bra for knærne.
Må automatisk senke farten her.
Mens her kan man øke farten igjen.
Bildene er fra en tidligere tur, og selv om det var deilig luft da, var det enda bedre luft i dag fordi det regnet litt. :-)
Stutt-tjukken har gode tider
Ettersom at jeg har et ekstra problem med å restituere meg fra sykdom, har min lille djevel gode levevilkår for tiden.
Vel, er vel bare å krumme nakken ekstra hardt de kommende ukene, og minne meg selv på målene jeg har satt meg, samt:
- Når jeg sliter med restitusjonen spør han meg om det er verdt å belaste meg.
- Når jeg ikke orker å ta turen ut, lurer han meg til å snoke i skuffer og skap, etter noe søtt å spise.
- Når det regner, blåser og er kaldt har han lettere for å overtale meg til å holde ekstra hardt i fjernkontrollen til tv'en.
- Når jeg vurderer muligheten for å ta meg en tur ut, finner han på masse unnskyldninger for å la være, som å rydde kjøkkenbenken, støvsuge osv... antakelig i håp om at det ikke blir tid til trening.
- Når jeg nå for tiden driver å tester form, og hvor mye restitusjon jeg trenger etter belastning, legger han sikkert på litt også.
Vel, er vel bare å krumme nakken ekstra hardt de kommende ukene, og minne meg selv på målene jeg har satt meg, samt:
onsdag 20. mai 2015
Hviledag
Må legge litt bånd på meg, kjenner jeg. Har en sen-reaksjon i kropp og hodet etter siste tur. Trenings-verk er naturlig, og i rikt monn, men feberliknende symptomer og vondt i hodet skal en ikke ha. Dette skyldes nok at kroppen sliter med å komme seg etter sykdommen. Det positive er at jeg ikke er svimmel og sengeliggende, noe jeg garantert ville ha vært for bare uker siden. Strategien vil være å holde seg til de planlagte to turene i uka fremover.
I mellomtiden skal blog-tekniske ting utforskes... ;-)
I mellomtiden skal blog-tekniske ting utforskes... ;-)
tirsdag 19. mai 2015
Hvordan forbrenne 2000 kalorier
Ja, du leste riktig. Det er mulig å forbrenne såpass mye på en treningsøkt. Det meste jeg har klart før, er rundt 12-1300 kalorier, i alle fall siden jeg begynte med pulsklokke. I går tok jeg sats, og valgte meg ei rute opp i fjellet som var RIMELIG bratt. Litt prematurt var det også, sett i lys av hvordan jeg har reagert med utmattelse etter noe lettere ruter tidligere.
Været var glimrende, og med utsikter til dårligere vær utover uka tok jeg ikke sjansen på å la være. Jeg fikk heller stoppe underveis, og gå ned igjen, om det ble for tøft. Jeg tok også kameraet med, for å "tvinge" på meg pauser underveis. Jeg har en lei tendens til å bli litt for ivrig, når jeg først har bestemt meg for å komme meg over dørstokken.
Jeg satte pulsklokka på egendefinert program, et pulsområde mellom 140 og 155. Jeg regnet med at jeg fort kunne komme over 155, men ville ligge innenfor dette for ikke å kjøre ALT for hardt. Dette for om jeg ikke fant noen motiver på vei opp.
Som en kan se, svingete sti, fordi det er så bratt. Det betyr at lårene får kjørt seg. Både på vei opp, og på vei ned.......
Bildet ble dessverre litt dårlig (turte ikke bytte objektiv, da fuglen garantert ville ha blitt skremt bort av lydene), men dette må da være en Orrhøne, eller ei Røy?
Gikk til enden av denne toppen vi ser rett frem, og fikk flott utsikt til bygda :)
Mektig imponert over de svære maurtuene som bygges rundt omkring i skog og fjell. Dette er bare EN av 3-4 som stod i nærheten!!
Været var glimrende, og med utsikter til dårligere vær utover uka tok jeg ikke sjansen på å la være. Jeg fikk heller stoppe underveis, og gå ned igjen, om det ble for tøft. Jeg tok også kameraet med, for å "tvinge" på meg pauser underveis. Jeg har en lei tendens til å bli litt for ivrig, når jeg først har bestemt meg for å komme meg over dørstokken.
Jeg satte pulsklokka på egendefinert program, et pulsområde mellom 140 og 155. Jeg regnet med at jeg fort kunne komme over 155, men ville ligge innenfor dette for ikke å kjøre ALT for hardt. Dette for om jeg ikke fant noen motiver på vei opp.
En plass der oppe ligger målet. Nå vet jeg ikke hvor langt det er til toppen, og hvor lang tid det tar. Jeg nådde i toppen, men nesten. Turen tok tilsammen 3,5 timer (tur/retur), og jeg brukte vel 2 timer opp, og var ca. 30 - 45 minutter oppe, før jeg gikk ned igjen. Som dere skjønner gikk det rimelig kjapt tilbake ;-) Her noen bilder fra turen:
Som en kan se, svingete sti, fordi det er så bratt. Det betyr at lårene får kjørt seg. Både på vei opp, og på vei ned.......
Her kom jeg til et kryss, skulle jeg gå til høyre og komme helt opp, eller gå til venstre for å se om jeg kunne få litt utsikt over bygda? Noe inni meg sa jeg burde fortsette opp, mens fornuften sendte meg til venstre. Kom også over en storfugl rett i nærheten....
Bildet ble dessverre litt dårlig (turte ikke bytte objektiv, da fuglen garantert ville ha blitt skremt bort av lydene), men dette må da være en Orrhøne, eller ei Røy?
Gikk til enden av denne toppen vi ser rett frem, og fikk flott utsikt til bygda :)
Er utrolig fint i området her, når en bare kommer seg opp i høyden ;-)
Mektig imponert over de svære maurtuene som bygges rundt omkring i skog og fjell. Dette er bare EN av 3-4 som stod i nærheten!!
Her ser jeg ned på den trangeste bebodde dalen i Norge, og kanskje i Europa, Utladalen. Kjent som porten til Jotunheimen. En kan såvidt skimte Utla bakerst, ei elv som det fiskes mye laks og ørret i.
Nå blir det vel en firedagers restitusjon tenker jeg.......
mandag 18. mai 2015
Dagen derpå
Vel overstått med StappMett-Dagen de-lux! Nå er det på med striskjorta og.... eh, stopp en halv! Er det ikke noen rester igjen, mon tro? Jooooda, selvfølgelig er det jo det. Er jo for ille å la godsakene stå og mugne vel. Det sier alle fall MIN stutt-tjukken. Så til kaffen blir det vel litt kake fra i går......
Her skinner sola og temperaturen viser herlige 18 varme grader, så ETTER kaffen får jeg vel spenne på meg tur-skoene da.....
Her skinner sola og temperaturen viser herlige 18 varme grader, så ETTER kaffen får jeg vel spenne på meg tur-skoene da.....
lørdag 16. mai 2015
17 Mai
Da nærmer det seg feiring av nasjonaldagen, og stutt-tjukken gleder seg til både rømmegrøt, lapskaus, is og kake. Vel, i morgen har jeg ikke tenkt å bry meg så mye om han. Han får kose seg. Det må også dere gjøre. Ha en riktig fin 17. mai folkens! :)
fredag 15. mai 2015
Søvnlab.
Oops! Så dagene flyr. Onsdagen gikk til sykehusbesøk og shopping med dattra. Jeg har slitt med å tilpasse pustemaska jeg bruker om natta, og tiden var inne for å få eksperthjelp. Jeg verker etter å bli frisk, og det å våkne 3-4 ganger om natten fordi maska lekker, eller "fyrer" opp trykket for å sikre åpne luftveier hjelper ikke akkurat. Våkner blytung i hodet og kropp, og kommer meg ikke særlig før langt utpå dagen. I tillegg hadde det begynt å surkle noe forferdelig i maska og slangen fra CPAP-maskinen.
Sykehuset ligger 2,5 timer unna (heia helsenorge!!) og bare det å kjøre strekningen er slitsom i seg selv, med mye elendig vei. Å følge ungdommen på shopping er jaggu som en hel treningsøkt også! Vel, uansett var det viktig å få tatt den turen. Nå ble både maskin og maske justert, og de siste to nettene har jeg bare tatt av maska 1 gang i løpet av natta. Så jeg fortsetter å teste Cpap noen måneder til. Har virkelig tro på dette.
Ellers har jeg vært mye utendørs, Nydelig vær og innkjøp av gressklipper har bidratt til mye aktivitet i hagen. En liten spasertur med fotoapparatet har det blitt også. Var meningen å gå en 1,5 timers gåtur i dag, men måtte hjelpe dattra mi med en del gjøremål istedet. Stutt-tjukken hadde selvfølgelig ikke noe i mot det. Satser på å få gått den i løpet av helga i stedet.
Ha en sprek og trivelig helg folkens! :)
Legger ved noen nydelige bilder av en Mandarin-and som har forvillet seg til bygda. En ordentlig spradebass :)
Sykehuset ligger 2,5 timer unna (heia helsenorge!!) og bare det å kjøre strekningen er slitsom i seg selv, med mye elendig vei. Å følge ungdommen på shopping er jaggu som en hel treningsøkt også! Vel, uansett var det viktig å få tatt den turen. Nå ble både maskin og maske justert, og de siste to nettene har jeg bare tatt av maska 1 gang i løpet av natta. Så jeg fortsetter å teste Cpap noen måneder til. Har virkelig tro på dette.
Ellers har jeg vært mye utendørs, Nydelig vær og innkjøp av gressklipper har bidratt til mye aktivitet i hagen. En liten spasertur med fotoapparatet har det blitt også. Var meningen å gå en 1,5 timers gåtur i dag, men måtte hjelpe dattra mi med en del gjøremål istedet. Stutt-tjukken hadde selvfølgelig ikke noe i mot det. Satser på å få gått den i løpet av helga i stedet.
Ha en sprek og trivelig helg folkens! :)
Legger ved noen nydelige bilder av en Mandarin-and som har forvillet seg til bygda. En ordentlig spradebass :)
tirsdag 12. mai 2015
Dagen derpå
Jeg er vel i utgangspunktet ikke et "A-menneske", heller mer et "K-menneske". Jeg har i alle fall trodd det tidligere. Nå KAN det jo hende at jeg EGENTLIG er nærmere A, enn jeg tror, fordi jeg i mange år ALDRI har hatt en natt med dyp og god søvn pga mine søvnapnè. Uansett, i går gikk jeg til sengs FØR 23.30 - "Døds" sliten! Hadde vel vært klar for senga siden jeg kom hjem fra den 9,5 km turen kl. 18.30.
Typisk meg å presse meg for hardt. Var på vei til å gi meg halvveis opp den siste bratte bakken (Høljabakken, for de som er kjent i området), men var så nært tur-postkassen at jeg ikke kunne la være å fullføre. Selv om jeg hadde gått mye lengre enn hva jeg hadde trodd jeg skulle, ut fra form og at det var bare 2 dager siden sist. Pulsklokka viste 975 forbrente kalorier, og at jeg stort sett holdt meg godt innenfor det pulsområdet jeg hadde valgt meg.
Dette er bilder fra en gammel gård, og jeg tror den heter Flaten gard. Har sansen for slike gamle seter-bygninger.
Denne fossen ligger rett ved Høljabakken, og derfor tror jeg den heter Høljafossen. Kommer rett ut fra et hull i fjellet, kan det virke som, men det spørs om det ikke går et stryk bak berget til høyre for fossen. Sensommer har jeg tenkt å sjekke om det går å bade i denne kulpen, når det er mindre trykk i fossen. Føler meg privilegert som har så vakker, og til dels spektakulær natur så lett tilgjengelig. :)
Nå tror jeg at jeg må PÅLEGGE meg skikkelig restitusjon, og ikke la meg friste til en for tidlig tur igjen, ellers går jeg vel på en stjernesmell igjen. I mellomtiden blir utfordringen å ikke la Stutt-tjukken overtale meg til å spise snop, og annet som legger seg på "vaskeballen" ;-)
Typisk meg å presse meg for hardt. Var på vei til å gi meg halvveis opp den siste bratte bakken (Høljabakken, for de som er kjent i området), men var så nært tur-postkassen at jeg ikke kunne la være å fullføre. Selv om jeg hadde gått mye lengre enn hva jeg hadde trodd jeg skulle, ut fra form og at det var bare 2 dager siden sist. Pulsklokka viste 975 forbrente kalorier, og at jeg stort sett holdt meg godt innenfor det pulsområdet jeg hadde valgt meg.
Dette er bilder fra en gammel gård, og jeg tror den heter Flaten gard. Har sansen for slike gamle seter-bygninger.
Denne fossen ligger rett ved Høljabakken, og derfor tror jeg den heter Høljafossen. Kommer rett ut fra et hull i fjellet, kan det virke som, men det spørs om det ikke går et stryk bak berget til høyre for fossen. Sensommer har jeg tenkt å sjekke om det går å bade i denne kulpen, når det er mindre trykk i fossen. Føler meg privilegert som har så vakker, og til dels spektakulær natur så lett tilgjengelig. :)
Nå tror jeg at jeg må PÅLEGGE meg skikkelig restitusjon, og ikke la meg friste til en for tidlig tur igjen, ellers går jeg vel på en stjernesmell igjen. I mellomtiden blir utfordringen å ikke la Stutt-tjukken overtale meg til å spise snop, og annet som legger seg på "vaskeballen" ;-)
mandag 11. mai 2015
Tur likevel
Ja, da ble det jaggu tur i regnet likevel. Så nå kan jeg rekke tunge til Stutten, som ville holde meg til sofaen. Gikk en tur som skal ta 2,5 time på 2.18. DET merkes også. Forferdelig sliten, stiv og støl. Det kjennes at man har vært inaktiv en stund nå. Skulle lagt til bilder, men orker ikke. Får fikse det i morgen.
Ellers kom jeg over en realistisk og flott artikkel om ME, og hvor negativt trening kan påvirke de med ME. Legger denne her for å informere interesserte. Er mye uvitenhet rundt dette og jeg ønsker å bidra til å spre riktig informasjon om det, og for å nyansere dette.
http://www.bt.no/sprek/ME-syke-Elin-40-ble-sykere-av-a-vare-fysisk-aktiv-3358073.html
Ellers kom jeg over en realistisk og flott artikkel om ME, og hvor negativt trening kan påvirke de med ME. Legger denne her for å informere interesserte. Er mye uvitenhet rundt dette og jeg ønsker å bidra til å spre riktig informasjon om det, og for å nyansere dette.
http://www.bt.no/sprek/ME-syke-Elin-40-ble-sykere-av-a-vare-fysisk-aktiv-3358073.html
Vurderer om jeg skal gå en tur sammen med min eldste datter nå i ettermiddag. Stutt-tjukken protesterer og vil heller at jeg skal holde meg hjemme. Det er AAAAlt for tidlig, siden forrige tur, og det regner ute, sier han.....Han har meg litt på gli, for jeg er litt redd for at jeg ikke har restituert meg nok. Turen skal derimot gå i mye lettere terreng enn sist, så.... Må tenke litt på det til hun kommer bort....................
søndag 10. mai 2015
lørdag 9. mai 2015
Maur i føttene, "set-back" for Stutt-tjukken
4 dager siden forrige tur, og Stutten klarte neeeesten å holde meg hjemme i dag også. Var blitt sint sent på dagen, og jeg burde kanskje bare holde meg hjemme. Vindfullt så det ut til, og mørke skyer truet i horisonten. NEI! Nå følte meg relativ fin, og jeg har en indre uro som vil at jeg skulle teste meg i dag.
Jeg tok den "tøffeste" ruta, som skal ta 1,5 timer tur/retur og har bratt terreng. Jeg bestemte meg for ikke å åpne like hardt som sist, og tok med meg kameraet for å bryte opp turen ved å ta bilder, og for å bevisst bruke lengre tid. Det ble ca. 1.45 og jeg sitter nå med en følelse at jeg godt kunne brukt 15 min. ekstra. Det vil de neste dagene vise.....
Brukte pulsklokka og stilte den på moderat belastning, slik at jeg kunne følge med om jeg gikk for hardt. Den blir nok et viktig verktøy fremover. Det viste seg at jeg at forbrent hele 925 kalorier på turen :)
Tok med meg tele-objektivet,
Jeg tok den "tøffeste" ruta, som skal ta 1,5 timer tur/retur og har bratt terreng. Jeg bestemte meg for ikke å åpne like hardt som sist, og tok med meg kameraet for å bryte opp turen ved å ta bilder, og for å bevisst bruke lengre tid. Det ble ca. 1.45 og jeg sitter nå med en følelse at jeg godt kunne brukt 15 min. ekstra. Det vil de neste dagene vise.....
Brukte pulsklokka og stilte den på moderat belastning, slik at jeg kunne følge med om jeg gikk for hardt. Den blir nok et viktig verktøy fremover. Det viste seg at jeg at forbrent hele 925 kalorier på turen :)
Tok med meg tele-objektivet,
og her er et par av bildene jeg tok:
 |
| Ei GIGANTISK maurtue!! |
 |
| Hvor bukter dette vannet seg? |
torsdag 7. mai 2015
Målsetting
Å sette seg mål kan være skummelt, og høres nesten litt klisjé-aktig ut, men er alfa og omega om en vil lykkes med det man enn måtte ha på agendaen! De fleste som mislykkes i sin livsstilsendring har, mest sannsynlig, ikke satt seg nok konkrete mål. Hvor ofte hører en ikke; "nei, det hadde jo vært greit å ta av litt", "det hadde sikkert vært lurt for helsa si skyld" osv...
DET holder ikke, dessverre. "Å komme inn i fjorårets bikini" er for så vidt en målsetting, men her avsløres faktisk en "jo-jo" slankers tankesett, og garanti for at kiloene kommer seilende på, før de første høststormene begynner å røre på seg! Nei, det må være noe som en MÅ strekke seg etter, noe som har en større verdi for deg og kroppen din. Gjerne et "hårete" mål, som en kjent reklameguru sa en gang.
Jeg får ta utgangspunkt i meg selv, og så får dere bare finne deres egne. HUSK: Målene er ikke definitive og endelige, de må ofte justeres ;-)
JEG har en drøm om å padle hele kystlinja på Helgeland, fra sør til nord.... Fra Bindal til Meløy, alternativt Rødøy, eller starte nordpå. Sjekk disse linkene, så skjønner du hvorfor!
http://tv.nrk.no/serie/ut-i-naturen/DVNA20000612/25-09-2012
http://www.turkarthelgeland.no/helgelandskysten.5005525-234249.html
http://www.visithelgeland.com/no/Helgelandskysten/?News=95
Er det rart det frister?
Er det realistisk? Ja, jeg tror det, men ikke i morgen. Her er det en del ting som må på plass først. For det første må den generelle fysiske formen tilbake, den jeg hadde i fjor, før sykdommen slo inn. Da hadde jeg tatt av 10 kg, 10 cm rundt livet og drev allsidig trening. SÅ må jeg skaffe meg padlerfaring, utover to somre med lånt kajakk, og litt øving på selvberging i basseng. En kajakk og tilhørende utstyr hadde jo også vært fint å eie ;-)
For å komme i generell form må jeg altså trene på land også, så da må jeg ha et mål for dette. Noe håndgripelig, funksjonelt og målbart. Akkurat nå holder det med å gå turer, men så snart jeg klarer test-rutene mine vil jeg begynne med forsiktig styrketrening og gradvis trene hele kroppen for å klare å nå drømmen min.
Derfor blir dette mine TO HOVEDMÅL:
DELMÅLENE blir da som følger:
HVA er DINE mål?
DET holder ikke, dessverre. "Å komme inn i fjorårets bikini" er for så vidt en målsetting, men her avsløres faktisk en "jo-jo" slankers tankesett, og garanti for at kiloene kommer seilende på, før de første høststormene begynner å røre på seg! Nei, det må være noe som en MÅ strekke seg etter, noe som har en større verdi for deg og kroppen din. Gjerne et "hårete" mål, som en kjent reklameguru sa en gang.
Jeg får ta utgangspunkt i meg selv, og så får dere bare finne deres egne. HUSK: Målene er ikke definitive og endelige, de må ofte justeres ;-)
JEG har en drøm om å padle hele kystlinja på Helgeland, fra sør til nord.... Fra Bindal til Meløy, alternativt Rødøy, eller starte nordpå. Sjekk disse linkene, så skjønner du hvorfor!
http://tv.nrk.no/serie/ut-i-naturen/DVNA20000612/25-09-2012
http://www.turkarthelgeland.no/helgelandskysten.5005525-234249.html
http://www.visithelgeland.com/no/Helgelandskysten/?News=95
Er det rart det frister?
Er det realistisk? Ja, jeg tror det, men ikke i morgen. Her er det en del ting som må på plass først. For det første må den generelle fysiske formen tilbake, den jeg hadde i fjor, før sykdommen slo inn. Da hadde jeg tatt av 10 kg, 10 cm rundt livet og drev allsidig trening. SÅ må jeg skaffe meg padlerfaring, utover to somre med lånt kajakk, og litt øving på selvberging i basseng. En kajakk og tilhørende utstyr hadde jo også vært fint å eie ;-)
For å komme i generell form må jeg altså trene på land også, så da må jeg ha et mål for dette. Noe håndgripelig, funksjonelt og målbart. Akkurat nå holder det med å gå turer, men så snart jeg klarer test-rutene mine vil jeg begynne med forsiktig styrketrening og gradvis trene hele kroppen for å klare å nå drømmen min.
Derfor blir dette mine TO HOVEDMÅL:
- Gå opp på Galdhøpiggen, nå i september 2015
- Padle kajakk hele Helgelandskysten på langs, innen 3-4 år (gjerne før).
DELMÅLENE blir da som følger:
- Jeg har valgt meg ut to test-ruter som jeg skal fokusere på frem til jeg bare bruker timer, maks en halv dag på å restituere meg. Altså bare gå distansen uten at jeg ikke blir liggende utslått to dager etter. Dagsformen vil avgjøre om jeg går med mange pauser, eller om jeg ikke pauser. Dette skal testes to ganger i uka fra nå av. Begge rutene har normert tid på 1,5 timer. Den ene er langs ei elv på lett kupert sti og den andre brattere på til dels svært kupert sti.
- Når jeg takler dette, vil jeg forsøke å sette en tid jeg skal nå, og så finne en tøffere rute som skal gås i tillegg. Det lokale tur-laget har 9-18 slike forskjellige ruter. Kanskje prøve å gå alle?
- Når jeg fikser rute 2 på akseptabel tid (dvs innen normert tid, gjerne litt under), vil jeg ta opp jogging, og noen lette intervaller. definitivt forsøke på 2 og 2,5 timers turer.
- Så vil jeg forsøke å nå et par kjente turer som tar ca. 3-4 timer, og har bratte partier. Fikser jeg disse to, er jeg klar til Galdhøpiggen, Norges høyeste fjelltopp.
HVA er DINE mål?
1, eller 2 steg tilbake?
I går ble det en skikkelig late-dag, orket ikke å gjøre noe som helst. En senreaksjon etter siste tur, antakeligvis. Stutt-tjukken overtalte meg sågar til å ta en øl når jeg skulle se fotball på tv. Han drista seg på at jeg skulle ta en til, OG finne frem litt snacks. Må vel innrømme at det ble et par never med saltstenger også ja. Synes kanskje synd på meg selv, eller så mente jeg at det ikke kunne skade SÅ mye. Slik holder han på Stutt-tjukken.
Uansett: jeg fikk god tid til å tenke igjennom en del ting. Jeg må finne ut en strategi for å "overhøre" denne "djevelen" på skuldra. Det gjelder å tenke over om jeg egentlig trenger noe av det jeg plutselig får så lyst på. Kan jo hende jeg heller burde ta et knekkebrød. eller to? Kanskje jeg burde sette meg inntil kjæresten å kysse litt, gi henne litt oppmerksomhet i stedet? ;-)
Ok, dette blir strategien fremover;
- Hvis jeg "plutselig" skulle befinne meg fremfor kjøleskapet, eller rotende i skuffer og skap etter noe søtt, må jeg huske på å spørre meg selv følgende; Er det lenge siden sist jeg spiste, eller er jeg egentlig bare litt sulten?
- Hvis jeg er mett, og dette bare er "stutt-tjukken" som skal pådytte meg noe jeg ikke trenger, må jeg ha en "avledningsmanøver" klar. Kanskje ta tak i noe i huset, ordne i hagen, vaske bilen, kysse med dama, kanskje GÅ en tur ;-)
- Unngå å ha så mye unødvendig liggende i skuffer og skap.
- Planlegge handlingen bedre, slik at dette ikke skjer.
Flere tips?
Neste innlegg skal handle om Målsettinger........
PS! Denne senreaksjonen jeg snakket om; den sendte meg ikke i seng som for bare uker siden, var bare "lat". Så det er Hope in hænging snore ;-)
onsdag 6. mai 2015
Tid for "Oppstandelse"
Etter å ha brukt pustemaske i ca. 2 måneder, begynner lysten til å komme seg i aktivitet tilbake igjen. DET kjennes deilig ut. Etter snart å ha vært "fengslet" til sofa/seng i 7 måneder er det godt å kjenne at energien er i ferd med å sive inn i den skrøpelige kroppen. Er direkte fælt å føle seg som en innskrumpa gamling i en alder av 47! Hadde ikke kjøttprisen på Nortura vært så dårlig for tiden....
Det er tid for ACTION!
Det er liksom som å begynne HELT på nytt, helt på scratch, som det heter så fint på "nynorsk". Er derfor lett å bli litt ivrig. I min situasjon er det svært viktig å ikke starte ut i 150! DET ender som regel med total kræsj! 1 steg forover og 4-5 tilbake. Dette gjelder jo også for den typiske "sofasliteren" som ikke har rørt seg siden siste kamp på bedriftslaget for 20 år siden.
Så hvordan bør en begynne da?
Jeg bor slik at de stort sett er motbakker over alt! 360° rundt meg. Det er for så vidt greit, da å gå i motbakker er mer effektivt enn å gå på flata. Er du sykelig overvektig anbefaler jeg å finne en rute som du vet du takler på flat mark. Heller gå mange korte turer i begynnelsen, enn å legge ut på langtur, som ender at du kvier deg for neste tur. Begynn med en runde i nabolaget, et eller to kvartal. Gå denne ruten hver dag i 2-3 uker. Utvid med et kvartal når du kjenner at det går lett.
Etter tre uker kan du forsøke deg på en motbakke som har lett stigning, og gjerne være litt kupert også. Hvorfor? Jo, når du må forsere en bakke, stiger pulsen fordi du får litt motstand. Når du beveger deg i et kupert terreng skjer det en del ting i hele kroppen; du må løfte på bena litt ekstra, for å ikke snuble i en trerot, stein, eller i et hull. Kanskje må du også skreve over en bekk, eller to. Dette involverer mer muskelbruk, både hos de store muskelgruppene, men også stabiliserende muskulatur - fra muskler rundt anklene og oppover i kroppen, slik at du holder balansen. Ja, til og med i kjernemuskulaturen, den som sitter innerst, langs hele ryggraden og deler av magemuskulaturen.
Jeg har funnet min test-rute:
Men så dukker jo flott utsikt når en kommer frem da. En premie i seg selv og svært motiverende!
Gikk denne ruta i går, og det ble litt for tøft! Den siste 1/4 delen av ruta kunne jeg godt droppet, men jeg måtte bare teste meg selv. For et par måneder siden hadde jeg blitt sengeliggende en hel uke, men nå må jeg bruke en dag på å hente meg inn igjen. Det går rette veien likevel :)
Det er tid for ACTION!
Det er liksom som å begynne HELT på nytt, helt på scratch, som det heter så fint på "nynorsk". Er derfor lett å bli litt ivrig. I min situasjon er det svært viktig å ikke starte ut i 150! DET ender som regel med total kræsj! 1 steg forover og 4-5 tilbake. Dette gjelder jo også for den typiske "sofasliteren" som ikke har rørt seg siden siste kamp på bedriftslaget for 20 år siden.
Så hvordan bør en begynne da?
Jeg bor slik at de stort sett er motbakker over alt! 360° rundt meg. Det er for så vidt greit, da å gå i motbakker er mer effektivt enn å gå på flata. Er du sykelig overvektig anbefaler jeg å finne en rute som du vet du takler på flat mark. Heller gå mange korte turer i begynnelsen, enn å legge ut på langtur, som ender at du kvier deg for neste tur. Begynn med en runde i nabolaget, et eller to kvartal. Gå denne ruten hver dag i 2-3 uker. Utvid med et kvartal når du kjenner at det går lett.
Etter tre uker kan du forsøke deg på en motbakke som har lett stigning, og gjerne være litt kupert også. Hvorfor? Jo, når du må forsere en bakke, stiger pulsen fordi du får litt motstand. Når du beveger deg i et kupert terreng skjer det en del ting i hele kroppen; du må løfte på bena litt ekstra, for å ikke snuble i en trerot, stein, eller i et hull. Kanskje må du også skreve over en bekk, eller to. Dette involverer mer muskelbruk, både hos de store muskelgruppene, men også stabiliserende muskulatur - fra muskler rundt anklene og oppover i kroppen, slik at du holder balansen. Ja, til og med i kjernemuskulaturen, den som sitter innerst, langs hele ryggraden og deler av magemuskulaturen.
Jeg har funnet min test-rute:
Her er det både "slakke" og bratte partier. Må forsere røtter, steiner og små bekker. Så her får kroppen kjørt seg!
Naturen har ordnet "trappetrinn", så lårene får kjørt seg, spesielt nedover.
Men så dukker jo flott utsikt når en kommer frem da. En premie i seg selv og svært motiverende!
Gikk denne ruta i går, og det ble litt for tøft! Den siste 1/4 delen av ruta kunne jeg godt droppet, men jeg måtte bare teste meg selv. For et par måneder siden hadde jeg blitt sengeliggende en hel uke, men nå må jeg bruke en dag på å hente meg inn igjen. Det går rette veien likevel :)
tirsdag 5. mai 2015
ME, eller ikke?
Først litt om ME: Myalgisk Encefalopati - https://sml.snl.no/myalgisk_encefalopati ble oppdaget tidlig på 1950-tallet, men man har altså ikke funnet ut HVA det egentlig er, eller noe kur (noe som er naturlig når man ikke vet hav det er) for det. ME er den nye "motesykdommen", er det noe som sier. Hvorfor mote, skjønner jeg ikke, for jeg kan OVER HODET ikke tenke meg at noen VIL ha dette!! Forskere trodde da at det er infeksjoner på ryggmargsnivå i hjernen, og forskere rundt omkring i verden støtter dette mer og mer.
Her i Norge derimot....SUKK!! Her kan det virke som om leger og spesialister skyr dette, med noen få hederlige unntak. Dette KAN han ha noe med at CFS - http://www.microsofttranslator.com/bv.aspx?ref=SERP&br=ro&mkt=nb-NO&dl=nb&lp=EN_NO&a=http%3a%2f%2fen.wikipedia.org%2fwiki%2fChronic_fatigue_syndrome Kronisk Utmattelsessyndrom har så like symptomer og avfeies med at det er noe som sitter i hodet.
Kort sagt er altså forskjellen, grovt sett, at man ved CFS har kjørt kroppen sin til utmattelse ved enten å ha "for mange baller i luften" og ikke greier å ta ned en av de en gang, eller vært under negativ stress over lengre tid. Man liker vel å si at dette er en "psykisk" belastning som kan behandles med kognitiv terapi og gradert trening (les fotballspiller Arild Berg og andres suksess-historier).
Felles for både CFS og ME er uansett at en ikke tåler fysisk belastning og restitusjonsperioden etter en belastning er latterlig lang. Mentale påkjenninger som eksamener og liknende, krever også lang restitusjon! HVIS ME'en skyldes infeksjoner, vil ikke gradert trening og kognitiv terapi hjelpe så mye, og kan forverre symptomene.
Jeg håper at ME kan få et eget navn som dekker sykdommen bedre, og at forskerne kan finne ut mer av dette. For pr. i dag oppstår det mange misforståelser, fordommer og sågar stigmatisering av denne pasientgruppen blant folk flest, og helseapparatet. Mange blir rett og slett gående for lut og kaldt vann, og sviktes totalt pga for lite kunnskap rundt denne sykdommen. De blir langtidssykemeldte og uføre. Har Norge råd til dette?
Nå gjenstår det å se om jeg har ME, CFS, eller ikke. Selv om jeg selv ikke mistenker at jeg har dette, står diagnosen fast inntil vi har fått ekskludert alle faktorer som kan påvirke tapet av energi m.m. Nå får jeg jo behandling for mine søvnapnè, eller pustestopp om du vil. Håpet er jo at jeg nå skal oppnå jevn og dyp søvn, slik at kroppen omsider FÅR den hvilen den trenger, og at jeg sakte, men sikkert, gjenvinner energien og kan fungere som et normalt menneske igjen. Ønsk meg lykke til da :)
Her i Norge derimot....SUKK!! Her kan det virke som om leger og spesialister skyr dette, med noen få hederlige unntak. Dette KAN han ha noe med at CFS - http://www.microsofttranslator.com/bv.aspx?ref=SERP&br=ro&mkt=nb-NO&dl=nb&lp=EN_NO&a=http%3a%2f%2fen.wikipedia.org%2fwiki%2fChronic_fatigue_syndrome Kronisk Utmattelsessyndrom har så like symptomer og avfeies med at det er noe som sitter i hodet.
Kort sagt er altså forskjellen, grovt sett, at man ved CFS har kjørt kroppen sin til utmattelse ved enten å ha "for mange baller i luften" og ikke greier å ta ned en av de en gang, eller vært under negativ stress over lengre tid. Man liker vel å si at dette er en "psykisk" belastning som kan behandles med kognitiv terapi og gradert trening (les fotballspiller Arild Berg og andres suksess-historier).
Felles for både CFS og ME er uansett at en ikke tåler fysisk belastning og restitusjonsperioden etter en belastning er latterlig lang. Mentale påkjenninger som eksamener og liknende, krever også lang restitusjon! HVIS ME'en skyldes infeksjoner, vil ikke gradert trening og kognitiv terapi hjelpe så mye, og kan forverre symptomene.
Jeg håper at ME kan få et eget navn som dekker sykdommen bedre, og at forskerne kan finne ut mer av dette. For pr. i dag oppstår det mange misforståelser, fordommer og sågar stigmatisering av denne pasientgruppen blant folk flest, og helseapparatet. Mange blir rett og slett gående for lut og kaldt vann, og sviktes totalt pga for lite kunnskap rundt denne sykdommen. De blir langtidssykemeldte og uføre. Har Norge råd til dette?
Nå gjenstår det å se om jeg har ME, CFS, eller ikke. Selv om jeg selv ikke mistenker at jeg har dette, står diagnosen fast inntil vi har fått ekskludert alle faktorer som kan påvirke tapet av energi m.m. Nå får jeg jo behandling for mine søvnapnè, eller pustestopp om du vil. Håpet er jo at jeg nå skal oppnå jevn og dyp søvn, slik at kroppen omsider FÅR den hvilen den trenger, og at jeg sakte, men sikkert, gjenvinner energien og kan fungere som et normalt menneske igjen. Ønsk meg lykke til da :)
mandag 4. mai 2015
Stuttjukkens oppstandelse del 2: ME-SPØKELSET
Å ha en fastlege som følger deg opp, og lytter til deg er alfa og omega når en havner i min situasjon, selv om han ikke skjønner noe som helst. Mine symptomer lot seg ikke forklare sånn uten videre, så etter å ha tatt alle prøver som kan tas på et fastlege-kontor henviste legen min meg til en Nevrolog på nærmeste lokalsykehus, med det han kalte for "Postviralt Utmattelsessyndrom" kode A04, eller ME om du vil, en "arbeidsdiagnose" kalte han det. Jeg skal ta for meg mer utførlig hva dette er, og informere hva ME EGENTLIG er for noe i et eget innlegg om temaet senere.
Jeg kjenner en person som har fått denne diagnosen, og er ufør i dag. Hun er yngre enn meg og jeg grøsset; har jeg virkelig fått denne diagnosen? Skulle utsiktene bli uføretrygd, og et inaktivt liv??
Jeg ba legen min samtidig henvise meg til Øre-Nese-Hals (ØNH) for å få utredet meg for såkalte søvnapnè, pustestopper om natten. Jeg snorket nemlig mye, og hadde gjort dette siden 2005-6, og ble testet for dette da, uten at de fant noe nevneverdig. Snorkingen har vedvart og kanskje blitt litt verre ;-) Det kunne vel ikke skade å ta en ny test.......
Først; nevrologen ville fastholde ME-diagnosen og utrede meg videre. For å finne ut om jeg hadde ME må nemlig en del andre diagnoser utelukkes. Så første utredning ble en spinal punksjon, en ryggmargsprøve for å sjekke om jeg kunne ha Boreliose, MS, eller andre nevrologiske sykdommer. Denne var heldigvis negativ! Puh!! I mellomtiden hadde jeg vært på ØNH for å sjekke om jeg hadde pustestopper når jeg sov. Sykepleieren tok et midjemål, sjekket puls og stusset over at mitt Diastolske blodtrykk, det trykket som er i hvile, var 108. Det skal normalt ligge på rundt 80. Jeg fortalte at det hadde ligget på opp til 144, men mest rundt 100-110. Hos nevrologen hadde det vært 126. Med nærmere ettertanke hadde dette vært relativt høyt de siste 2-3 årene, kanskje lengre.....
På søvnlabben, ØNH, fant de ut at jeg hadde over 50 pustestopp i løpet av 5-6 timer, og at jeg hadde 13,5 pustestopp i timen, som var av en slik grad at de anbefalte pustemaske. NÅ falt det en del brikker på plass; Når man sover kun overflatisk vil ikke kroppen og hjernen få nok hvile, og blodtrykket stiger, immunforsvaret svekkes, og en havner i en runddans med hyppige infeksjoner og utmattelse.
Jeg kjenner en person som har fått denne diagnosen, og er ufør i dag. Hun er yngre enn meg og jeg grøsset; har jeg virkelig fått denne diagnosen? Skulle utsiktene bli uføretrygd, og et inaktivt liv??
Jeg ba legen min samtidig henvise meg til Øre-Nese-Hals (ØNH) for å få utredet meg for såkalte søvnapnè, pustestopper om natten. Jeg snorket nemlig mye, og hadde gjort dette siden 2005-6, og ble testet for dette da, uten at de fant noe nevneverdig. Snorkingen har vedvart og kanskje blitt litt verre ;-) Det kunne vel ikke skade å ta en ny test.......
Først; nevrologen ville fastholde ME-diagnosen og utrede meg videre. For å finne ut om jeg hadde ME må nemlig en del andre diagnoser utelukkes. Så første utredning ble en spinal punksjon, en ryggmargsprøve for å sjekke om jeg kunne ha Boreliose, MS, eller andre nevrologiske sykdommer. Denne var heldigvis negativ! Puh!! I mellomtiden hadde jeg vært på ØNH for å sjekke om jeg hadde pustestopper når jeg sov. Sykepleieren tok et midjemål, sjekket puls og stusset over at mitt Diastolske blodtrykk, det trykket som er i hvile, var 108. Det skal normalt ligge på rundt 80. Jeg fortalte at det hadde ligget på opp til 144, men mest rundt 100-110. Hos nevrologen hadde det vært 126. Med nærmere ettertanke hadde dette vært relativt høyt de siste 2-3 årene, kanskje lengre.....
På søvnlabben, ØNH, fant de ut at jeg hadde over 50 pustestopp i løpet av 5-6 timer, og at jeg hadde 13,5 pustestopp i timen, som var av en slik grad at de anbefalte pustemaske. NÅ falt det en del brikker på plass; Når man sover kun overflatisk vil ikke kroppen og hjernen få nok hvile, og blodtrykket stiger, immunforsvaret svekkes, og en havner i en runddans med hyppige infeksjoner og utmattelse.
Kanskje jeg ikke har ME likevel?
Stutt-tjukkens oppstandelse
Long time, no seeing! Bloggingen ble det vist så som så med folkens, men mye har skjedd siden sist. Skal komme tilbake til dette etter hvert. Har gått svanger med en ny blogg, en hjemmeside som skal inneholde mine to største interesser, nemlig livsstilsendring og fotografering. Kjører en tankeprosess rundt lay-out og innhold for tiden, og vurderer en betalingstjeneste vedrørende livsstilsendringer. Høres spennende ut?
Vel, nå har det seg at jeg gikk på en smell for et og et halvt år - to år siden. Møtte den berømte veggen altså! Først ble jeg rammet av et fælt magevirus, som i verste fall kan fremkalle magesår. Ble svimmel, og helt tappet for energi! Helikobakteri Pylori heter djævelskapet. Dette viruset kan ligge i "dvale", og "kamuflere" seg for immunforsvaret i flere år, og det er ikke usannsynlig at jeg har gått rundt med denne dritten siden 2002 (fikk mageproblemer de ikke fant ut av da, og hatt noe av disse symptomene siden).
Fikk en "hestekur" med mot dette, en trippel-antibiotikakur, og trodde jeg var kvitt dette infame viruset. Ble nemlig så gira av nyvunnet energi, at jeg kastet meg gradvis i gang med heftige treningsdoser og begynte så smått å leke med tanken om å forsøke meg på både lange sykkelløp, motbakkeløp, og sågar triatlon-konkurranser. Vel, det tok 6 mnd, og jeg hadde laget meg en 3-4 års plan mot min første triatlon, da "stor-smellen" kom:
Kort fortalt ble jeg sendt i kjelleren av Kyssesyken. Eller skal vi si UNDER kjelleren etter hvert. Svimmelheten kom tilbake, bare 10 ganger forsterket! Energien blåst bort, som en tornado fra hevlete! På det verste, sviktet bena under meg på vei fra sofaen til kjøkkenet. Hva i svarte var det som feilte meg?! Det med kyssesyken ble ikke påvist før 4 mnd etter at jeg hadde det, altså når jeg trente på det hardeste! Alle vet jo at man skal ta det med ro de første 6-12 mnd etter kyssesyken fordi immunforsvaret er helt satt ut av dette viruset. Her drev jeg med både cross-fit trening, svømming, intervaller og fotball. Lumske greier!
4 måneder senere (var fortsatt i jobb) etter at kyssesyken ble påvist havnet jeg altså under kjelleren, og jeg måtte kaste inn håndkledet. Bare det å støvsuge stua vår, endte med at hodet spant rundt og jeg ble sengeliggende. Å gå seg en kilometers spasertur inkl. pauser kunne jeg bare glemme. Ble da liggende alt fra to dager til en uke, uten å være i stand til noe som helst! Jeg ble liggende, enten på sofaen, eller i sengen i uker og måneder.
Det skulle vise seg at dette var ikke alt..... fortsettelse kommer....
Vel, nå har det seg at jeg gikk på en smell for et og et halvt år - to år siden. Møtte den berømte veggen altså! Først ble jeg rammet av et fælt magevirus, som i verste fall kan fremkalle magesår. Ble svimmel, og helt tappet for energi! Helikobakteri Pylori heter djævelskapet. Dette viruset kan ligge i "dvale", og "kamuflere" seg for immunforsvaret i flere år, og det er ikke usannsynlig at jeg har gått rundt med denne dritten siden 2002 (fikk mageproblemer de ikke fant ut av da, og hatt noe av disse symptomene siden).
Fikk en "hestekur" med mot dette, en trippel-antibiotikakur, og trodde jeg var kvitt dette infame viruset. Ble nemlig så gira av nyvunnet energi, at jeg kastet meg gradvis i gang med heftige treningsdoser og begynte så smått å leke med tanken om å forsøke meg på både lange sykkelløp, motbakkeløp, og sågar triatlon-konkurranser. Vel, det tok 6 mnd, og jeg hadde laget meg en 3-4 års plan mot min første triatlon, da "stor-smellen" kom:
Kort fortalt ble jeg sendt i kjelleren av Kyssesyken. Eller skal vi si UNDER kjelleren etter hvert. Svimmelheten kom tilbake, bare 10 ganger forsterket! Energien blåst bort, som en tornado fra hevlete! På det verste, sviktet bena under meg på vei fra sofaen til kjøkkenet. Hva i svarte var det som feilte meg?! Det med kyssesyken ble ikke påvist før 4 mnd etter at jeg hadde det, altså når jeg trente på det hardeste! Alle vet jo at man skal ta det med ro de første 6-12 mnd etter kyssesyken fordi immunforsvaret er helt satt ut av dette viruset. Her drev jeg med både cross-fit trening, svømming, intervaller og fotball. Lumske greier!
4 måneder senere (var fortsatt i jobb) etter at kyssesyken ble påvist havnet jeg altså under kjelleren, og jeg måtte kaste inn håndkledet. Bare det å støvsuge stua vår, endte med at hodet spant rundt og jeg ble sengeliggende. Å gå seg en kilometers spasertur inkl. pauser kunne jeg bare glemme. Ble da liggende alt fra to dager til en uke, uten å være i stand til noe som helst! Jeg ble liggende, enten på sofaen, eller i sengen i uker og måneder.
Det skulle vise seg at dette var ikke alt..... fortsettelse kommer....
Abonner på:
Innlegg (Atom)