Latsekk, driblebekk, eller rett og slett en sosekopp?

Jeg er en fyr som egentlig liker å være aktiv. Har spilt fotball siden jeg var bitteliten, og mønstrer matta en og annen gang fortsatt. Jeg har som så mange andre, pådratt meg vaskeball i stedet for vaskebrett (gud forby!). Jeg har lagt skylda på en enerverende fyr som hvisker forlokkende ord i øret mitt når jeg får akutt lyst til å røre på meg. Stutt-tjukken klarer for det meste å overtale meg til å roe ned, slappe av og finner på tusen unnskyldninger for ikke å trene. En EKTE Sofagris med andre ord!

Nå er ikke jeg så opptatt av å skaffe "six-pack", men finne min trivselsvekt og redusere risiko for livsstilssykdommer.

Ergo vil nok denne bloggen handle mest om hvordan en kan rive seg løs fra sofaen, på et nivå som de fleste kan relatere til. Jeg håper at jeg kan være med på å spre kunnskap om temaet og at man kan finne inspirasjon til å ta tak i seg selv.

Min interesse for
fotografering vil vel kanskje også skinne igjennom her,og jeg ser ikke bort i fra at det kan bli "synset" litt om ett og annet ;-)







torsdag 21. mai 2015

Kunsten å ikke overdrive....

Når en ellers er vant til å presse seg i forhold til tid og distanse, er det vanskelig å holde igjen. Det ligger liksom i ryggmargen. Når en har presset seg på ei tøff rute, blir det liksom feil å holde igjen. En vil liksom prestere bedre hver gang. Det er ikke en oppskrift når en skal trene seg gradvis opp etter å ha vært utmattet. Det fikk jeg merke litt i dag.

Bestemte meg for å ta den "lette" 1,5 timers test-ruta mi, heretter kaldt testrute 2. Stilte inn egendefinerte pulsoner på 140 - 155 med tanke på å holde meg innenfor hele veien. Det er lettkupert terreng, og strekninger med helt slett terreng. Altså skal en kunne jogge lett inn i mellom. Sist jeg tok denne ruta gikk jeg og pauset lenge ved enden, før jeg ruslet rolig tilbake. Nå skulle tempoet opp, og denne puls-sonen stilt på hard.

Det gikk helt fint til enden. Enkelte partier er så kupert at en "tvinges" til å senke tempoet, og det ble lett å holde seg innenfor. Andre partier måtte jeg enten slå over i "strening", med skikkelige armsving, eller over i lett trav (er vel den mest riktige betegnelsen i disse dager) for å ikke falle under laveste pulsgrense. Det gikk såpass bra, at jeg bare drakk litt, rakk å komme ned til 130 i puls, før jeg vendte nesa hjem igjen.

Vel, tilbake til startpunktet viste klokka 49 minutter og 561 forbrente kcal. Det hadde gått for fort, for jeg ble svært svimmel og måtte sette meg ned en god stund før svimmelheten gav seg. At en aldri lærer!! Neste gang, blir puls-sona satt ganske så mye ned, og regner vel å bruke 1 time og 15-20 minutt. Forbrenner vel neppe noe særlig, men mye mer riktig for hjertet og muskulatur.


Her må man hoppe over en liten bekk, men bunnen er fin sand fra elveleiet. Bra for knærne.


Må automatisk senke farten her.


Mens her kan man øke farten igjen.

Bildene er fra en tidligere tur, og selv om det var deilig luft da, var det enda bedre luft i dag fordi det regnet litt. :-)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar