Tid for "Oppstandelse"

Etter å ha brukt pustemaske i ca. 2 måneder, begynner lysten til å komme seg i aktivitet tilbake igjen. DET kjennes deilig ut. Etter snart å ha vært "fengslet" til sofa/seng i 7 måneder er det godt å kjenne at energien er i ferd med å sive inn i den skrøpelige kroppen. Er direkte fælt å føle seg som en innskrumpa gamling i en alder av 47! Hadde ikke kjøttprisen på Nortura vært så dårlig for tiden....

Det er tid for ACTION!

Det er liksom som å begynne HELT på nytt, helt på scratch, som det heter så fint på "nynorsk". Er derfor lett å bli litt ivrig. I min situasjon er det svært viktig å ikke starte ut i 150! DET ender som regel med total kræsj! 1 steg forover og 4-5 tilbake. Dette gjelder jo også for den typiske "sofasliteren" som ikke har rørt seg siden siste kamp på bedriftslaget for 20 år siden.

Så hvordan bør en begynne da?

Jeg bor slik at de stort sett er motbakker over alt! 360° rundt meg. Det er for så vidt greit, da å gå i motbakker er mer effektivt enn å gå på flata. Er du sykelig overvektig anbefaler jeg å finne en rute som du vet du takler på flat mark. Heller gå mange korte turer i begynnelsen, enn å legge ut på langtur, som ender at du kvier deg for neste tur. Begynn med en runde i nabolaget, et eller to kvartal. Gå denne ruten hver dag i 2-3 uker. Utvid med et kvartal når du kjenner at det går lett.

Etter tre uker kan du forsøke deg på en motbakke som har lett stigning, og gjerne være litt kupert også. Hvorfor? Jo, når du må forsere en bakke, stiger pulsen fordi du får litt motstand. Når du beveger deg i et kupert terreng skjer det en del ting i hele kroppen; du må løfte på bena litt ekstra, for å ikke snuble i en trerot, stein, eller i et hull. Kanskje må du også skreve over en bekk, eller to. Dette involverer mer muskelbruk, både hos de store muskelgruppene, men også stabiliserende muskulatur - fra muskler rundt anklene og oppover i kroppen, slik at du holder balansen. Ja, til og med i kjernemuskulaturen, den som sitter innerst, langs hele ryggraden og deler av magemuskulaturen.

Jeg har funnet min test-rute:

 

Her er det både "slakke" og bratte partier. Må forsere røtter, steiner og små bekker. Så her får kroppen kjørt seg!

 

Naturen har ordnet "trappetrinn", så lårene får kjørt seg, spesielt nedover.

Men så dukker jo flott utsikt når en kommer frem da. En premie i seg selv og svært motiverende!

Gikk denne ruta i går, og det ble litt for tøft! Den siste 1/4 delen av ruta kunne jeg godt droppet, men jeg måtte bare teste meg selv. For et par måneder siden hadde jeg blitt sengeliggende en hel uke, men nå må jeg bruke en dag på å hente meg inn igjen. Det går rette veien likevel :)