ME, eller ikke?

Først litt om ME: Myalgisk Encefalopati - https://sml.snl.no/myalgisk_encefalopati ble oppdaget tidlig på 1950-tallet, men man har altså ikke funnet ut HVA det egentlig er, eller noe kur (noe som er naturlig når man ikke vet hav det er) for det. ME er den nye "motesykdommen", er det noe som sier. Hvorfor mote, skjønner jeg ikke, for jeg kan OVER HODET ikke tenke meg at noen VIL ha dette!! Forskere trodde da at det er infeksjoner på ryggmargsnivå i hjernen, og forskere rundt omkring i verden støtter dette mer og mer.

Her i Norge derimot....SUKK!! Her kan det virke som om leger og spesialister skyr dette, med noen få hederlige unntak. Dette KAN han ha noe med at CFS - http://www.microsofttranslator.com/bv.aspx?ref=SERP&br=ro&mkt=nb-NO&dl=nb&lp=EN_NO&a=http%3a%2f%2fen.wikipedia.org%2fwiki%2fChronic_fatigue_syndrome Kronisk Utmattelsessyndrom har så like symptomer og avfeies med at det er noe som sitter i hodet.

Kort sagt er altså forskjellen, grovt sett, at man ved CFS har kjørt kroppen sin til utmattelse ved enten å ha "for mange baller i luften" og ikke greier å ta ned en av de en gang, eller vært under negativ stress over lengre tid. Man liker vel å si at dette er en "psykisk" belastning som kan behandles med kognitiv terapi og gradert trening (les fotballspiller Arild Berg og andres suksess-historier).

Felles for både CFS og ME er uansett at en ikke tåler fysisk belastning og restitusjonsperioden etter en belastning er latterlig lang. Mentale påkjenninger som eksamener og liknende, krever også lang restitusjon! HVIS ME'en skyldes infeksjoner, vil ikke gradert trening og kognitiv terapi hjelpe så mye, og kan forverre symptomene.

Jeg håper at ME kan få et eget navn som dekker sykdommen bedre, og at forskerne kan finne ut mer av dette. For pr. i dag oppstår det mange misforståelser, fordommer og sågar stigmatisering av denne pasientgruppen blant folk flest, og helseapparatet. Mange blir rett og slett gående for lut og kaldt vann, og sviktes totalt pga for lite kunnskap rundt denne sykdommen. De blir langtidssykemeldte og uføre. Har Norge råd til dette?

Nå gjenstår det å se om jeg har ME, CFS, eller ikke. Selv om jeg selv ikke mistenker at jeg har dette, står diagnosen fast inntil vi har fått ekskludert alle faktorer som kan påvirke tapet av energi m.m. Nå får jeg jo behandling for mine søvnapnè, eller pustestopp om du vil. Håpet er jo at jeg nå skal oppnå jevn og dyp søvn, slik at kroppen omsider FÅR den hvilen den trenger, og at jeg sakte, men sikkert, gjenvinner energien og kan fungere som et normalt menneske igjen. Ønsk meg lykke til da :)

Stuttjukkens oppstandelse del 2: ME-SPØKELSET

Å ha en fastlege som følger deg opp, og lytter til deg er alfa og omega når en havner i min situasjon, selv om han ikke skjønner noe som helst. Mine symptomer lot seg ikke forklare sånn uten videre, så etter å ha tatt alle prøver som kan tas på et fastlege-kontor henviste legen min meg til en Nevrolog på nærmeste lokalsykehus, med det han kalte for "Postviralt Utmattelsessyndrom" kode A04, eller ME om du vil, en "arbeidsdiagnose" kalte han det. Jeg skal ta for meg mer utførlig hva dette er, og informere hva ME EGENTLIG er for noe i et eget innlegg om temaet senere.

Jeg kjenner en person som har fått denne diagnosen, og er ufør i dag. Hun er yngre enn meg og jeg grøsset; har jeg virkelig fått denne diagnosen? Skulle utsiktene bli uføretrygd, og et inaktivt liv??
Jeg ba legen min samtidig henvise meg til Øre-Nese-Hals (ØNH) for å få utredet meg for såkalte søvnapnè, pustestopper om natten. Jeg snorket nemlig mye, og hadde gjort dette siden 2005-6, og ble testet for dette da, uten at de fant noe nevneverdig. Snorkingen har vedvart og kanskje blitt litt verre ;-) Det kunne vel ikke skade å ta en ny test.......

Først; nevrologen ville fastholde ME-diagnosen og utrede meg videre. For å finne ut om jeg hadde ME må nemlig en del andre diagnoser utelukkes. Så første utredning ble en spinal punksjon, en ryggmargsprøve for å sjekke om jeg kunne ha Boreliose, MS, eller andre nevrologiske sykdommer. Denne var heldigvis negativ! Puh!! I mellomtiden hadde jeg vært på ØNH for å sjekke om jeg hadde pustestopper når jeg sov. Sykepleieren tok et midjemål, sjekket puls og stusset over at mitt Diastolske blodtrykk, det trykket som er i hvile, var 108. Det skal normalt ligge på rundt 80. Jeg fortalte at det hadde ligget på opp til 144, men mest rundt 100-110. Hos nevrologen hadde det vært 126. Med nærmere ettertanke hadde dette vært relativt høyt de siste 2-3 årene, kanskje lengre.....

På søvnlabben, ØNH, fant de ut at jeg hadde over 50 pustestopp i løpet av 5-6 timer, og at jeg hadde 13,5 pustestopp i timen, som var av en slik grad at de anbefalte pustemaske. NÅ falt det en del brikker på plass; Når man sover kun overflatisk vil ikke kroppen og hjernen få nok hvile, og blodtrykket stiger, immunforsvaret svekkes, og en havner i en runddans med hyppige infeksjoner og utmattelse. 

 

Kanskje jeg ikke har ME likevel?

Stutt-tjukkens oppstandelse

Long time, no seeing! Bloggingen ble det vist så som så med folkens, men mye har skjedd siden sist. Skal komme tilbake til dette etter hvert. Har gått svanger med en ny blogg, en hjemmeside som skal inneholde mine to største interesser, nemlig livsstilsendring og fotografering. Kjører en tankeprosess rundt lay-out og innhold for tiden, og vurderer en betalingstjeneste vedrørende livsstilsendringer. Høres spennende ut?

Vel, nå har det seg at jeg gikk på en smell for et og et halvt år - to år siden. Møtte den berømte veggen altså! Først ble jeg rammet av et fælt magevirus, som i verste fall kan fremkalle magesår.  Ble svimmel, og helt tappet for energi! Helikobakteri Pylori heter djævelskapet. Dette viruset kan ligge i "dvale", og "kamuflere" seg for immunforsvaret i flere år, og det er ikke usannsynlig at jeg har gått rundt med denne dritten siden 2002 (fikk mageproblemer de ikke fant ut av da, og hatt noe av disse symptomene siden).

Fikk en "hestekur" med mot dette, en trippel-antibiotikakur, og trodde jeg var kvitt dette infame viruset. Ble nemlig så gira av nyvunnet energi, at jeg kastet meg gradvis i gang med heftige treningsdoser og begynte så smått å leke med tanken om å forsøke meg på både lange sykkelløp, motbakkeløp, og sågar triatlon-konkurranser. Vel, det tok 6 mnd, og jeg hadde laget meg en 3-4 års plan mot min første triatlon, da "stor-smellen" kom:

Kort fortalt ble jeg sendt i kjelleren av Kyssesyken. Eller skal vi si UNDER kjelleren etter hvert. Svimmelheten kom tilbake, bare 10 ganger forsterket! Energien blåst bort, som en tornado fra hevlete! På det verste, sviktet bena under meg på vei fra sofaen til kjøkkenet. Hva i svarte var det som feilte meg?! Det med kyssesyken ble ikke påvist før 4 mnd etter at jeg hadde det, altså når jeg trente på det hardeste! Alle vet jo at man skal ta det med ro de første 6-12 mnd etter kyssesyken fordi immunforsvaret er helt satt ut av dette viruset. Her drev jeg med både cross-fit trening, svømming, intervaller og fotball. Lumske greier!

4 måneder senere (var fortsatt i jobb) etter at kyssesyken ble påvist havnet jeg altså under kjelleren, og jeg måtte kaste inn håndkledet. Bare det å støvsuge stua vår, endte med at hodet spant rundt og jeg ble sengeliggende. Å gå seg en kilometers spasertur inkl. pauser kunne jeg bare glemme. Ble da liggende alt fra to dager til en uke, uten å være i stand til noe som helst! Jeg ble liggende, enten på sofaen, eller i sengen i uker og måneder.

Det skulle vise seg at dette var ikke alt..... fortsettelse kommer....

Familietrening

I dag var jeg, kjæresten og den yngste dattra vår å trente sammen. Det var koselig :) Dette må vi få til regelmessig...

I dag kjørte jeg litt vekttrening;
- Nedrtrekk (rygg/biceps)
- En-håndsroing (øvre del rygg)
- Skrå hantelpress (skulder-nakke)
- Sittende bicepscurl i skrå benk
- Planken

Var litt godt å kjenne på hantlene igjen faktisk :)

Du Timo, takk for tipset, men har du noen illustrasjoner på rake markløft? Har lyst å prøve det litt senere, er litt skeptisk til markløft fra før, men må vel bite det i meg å forsøke......

Dagens dont unnagjort.

.....OG der er like vondt som sist!! Kjørte de samme øvelsene som sist, men la også til liggende bekkenløft, og "varmet opp" med isometriske mage-rygg øvelser. Kjenner at ryggen trenger det.

Gikk også en relativ lang tur sammen med kjæresten like i forkant, i et relativt greit tempo (ble lettere andpusten og varm). Godt å være ute i fin temperatur :)

Kjenner også at det er på tide å tøye musklene, spesielt hamstrings og leggene. Skulle gjerne hatt en strekkbenk, for det er rene styrketreninga å få tøyd på de korte musklene!! Er rett og slett smertefullt dette, men NÅ skal Stutt-tjukken t pers!!

Ha en flott og sprek uke da folkens :)

SUKK OG TRIPPELSUKK!!!!!

Uff, det er ikke lett å kvitte seg med Stutt-tjukken! Trenger nok å sette meg et større, eller et mer presist mål med treningen min. Nå har jeg klart å trene fotball to ganger i uka siden ferien. DET har nok bidratt til at "vaskeballen" ikke har økt særlig i omfang, er liksom stabilt småtjukk. Sukk!

Nå har jeg vært litt nysgjerrig på denne lavkarbo-debatten, og blir mer og mer overbevist at dette kan fungere for de som er skikkelig overvektige -og som av den grunn ikke klarer å bevege seg. For oss som ønsker et mer aktivt liv, for bedre helse, vil dette fort kunne bli direkte helseskadelig! Er enormt sjokkert over det "hysteriet" som har oppstått rundt denne dietten, eller livsstilen som enkelte ynder å kalle det. Selv om det advares over en lav sko mot denne type diett, ser det ut som at folk hiver seg på alikevel! Så på nyhetene i dag at det nå er tomt for meierismør i butikkene, og at bøndene sliter med å produsere råvarene til dette fort nok!! Folk MÅ jo være desperate!!

Hvordan skal dette ende? Er folk så desperate at de legger ALL sunn fornuft til side og eksperimenterer med helsa si? Vel, selv tror jeg det er nok med å kutte mer på de "hurtige" karbohydratene som finnes i fine baguetter, og fint brød, ris, og pasta. Putte inn litt mer protein og "karbe" litt i forkant av litt hardere treningsøkter. Gjorde dette i rett etter ferien, og syntes det hadde en viss effekt...

Har forøvrig ikke klart å kutte nevneverdig på kosen i hverdagen, og merker nå at jeg må kose meg ekstra i helgene for at kjenne at det blir en forskjell. Skjærpings!

PS! Kjørte ei lita styrkeøkt i dag, bestående av følgende øvelser:
1. Armhevinger med bred armstilling (bryst) 3 x 10
2. Sit-up, med ekstra aktivisering av kjernemuskulaturen 3 x 10
3. Knebøy 3 x 10
4. Dips (triceps) 3 x 10
og avslutta med "Planken" 3 x 45 sekund

Planen blir nå å gjøre dette fast hver onsdag fremover. Bæck on træck?? Time will shåw ;-)

Vi prøver igjen!

Sånn, da var ferien over og Stutten hadde nesten overtaket på meg! Jeg fikk lura'n til å bli med på både sykling og lange spaser-turer :) MEN det ble selvfølgelig maaaasse avslapping også. Fikk jaggu lest 3 bøker også. En av Jo Nesbø, en av Anne Holt/Even Holt og en av Dean Koonts. Gode bøker alle tre.

Nå nærmer høsten seg med raske skritt, og jeg har brukt mye av ferien til å tenke over prosjektet mitt med å kvitte meg med Stutt-tjukken. Han er en sta og vanskelig kosegris som har det alt for godt i hverdagen, og skal jeg ha noen som helst sjanse til å overliste denne øl-glade, godtesugne klumpen, MÅ jeg skifte taktikk!

Jeg må bare sette hardere kluter til for å overkjøre latsabben, og det kraftig! Har også bedt kjæresten hjelpe meg på kostholds-sida, og så skal jeg ta det litt mer med ro, og ikke kjøre i vei som i vår. Jadda, jadda, vet at det var noen som sa jeg måtte roe litt ned.... Vel, vel, det er ikke så lett når man har funnet driven, man kjører liksom bare på.

Satser på fotballen ennå litt til, og venter litt med langkjøringene, og intervallene en stund. Blir kun fotballen to ganger i uka og styrketrening inn i mellom. Kommer tilbake til treningen etterhvert.

Tjallabais, fra Stutten og meg :)