Det er ikke lett å komme i gang....

Det er ikke så lett dette, etter å ha vært satt ut av sykdom i hele høst, har formen rast nå voldsom. Var liksom i gang i fjor med fotballtreninger to ganger i uka, styrketrening og turer i fjellet. Kan det ha noe med alderen å gjøre? Vel er jeg bedagelig anlagt, men det får da være måte på! I tillegg har jeg en følelse av ikke å være helt kvitt de infeksjonene jeg hadde i høst.

Stutt-tjukken har i alle fall "klamret" seg til at det må være noe feil med meg og at jeg dermed bare må forholde meg rolig......Jeg har ikke akkurat kunnet motsi han heller, men i det siste har blodsukkerverdiene lagt litt for høyt etter min smak og nå kjenner jeg at det brenner litt under føttene! Å pådra seg diabetes har jeg i alle fall ikk lyst til! Jeg vet så alt for godt hvilke livsstilssykdommer som kan renne på om jeg ikke tar meg på tak!

Derfor heiv jeg meg rundt på lørdag og tok meg en joggetur og ei lita styrkeøkt. Å som Stutten bærte seg! Nei, dette var vondt! Bare å gi opp med en gang! Nei, nå har jeg lagt hodet på blokka og har akta å gjennomføre en aldri så liten livstilsendring! Først i dag kjenner jeg at jeg kan trene styrke igjen. Gangsperra satt skikkelig, og Stutten gjør så godt han kan for å holde igjen; "kan kanskje være lurt å vente litt, kanskje til over helga...?" Nå nei du, her skal fiskebollene tilføres kraft. Om jeg greier, kommer jeg tilbake med hvilke øvelser og opplegg jeg har tenkt å kjøre fremover etter økta.